slekt.no

Uavhengig nettsted om slektsgransking | Fredag 30.07.2010 16:15 |

Søn- og helligdager

Dette er en alfabetisk opptegnelse over ulike søn- og helligdager.


Helligdag	Beskrivelse
1. juledag	Festum Nativitatis Domini. Kristi fødselsdag. 25. desember. Se Jul.
3. juledag	Festum St. Johannis Evangelistæ. Opphevet som helligdag i 1770. Se Jul.
Advent	De fire siste søndager før 25. desember.
Alle helgens dag	Festum omnium sanctorum. Før 1770 feiret 1. november. Fra 1770 lagt til første søndag i november.
Annunciationis Maria, Festum	Se Marias bebudelsesdag.
Askeonsdag	Begynnelsen på fasten. Se Faste.
Bededag	Ved forordning av 27. mars 1686 ble det innført en alminnelig bots- og bededag på fjerde fredag etter påske (26 dager etter påske). Helligdagen var særegen for Norge og Danmark. Den ble i Norge 1686 feiret fjerde fredag etter Trinitatis (25. juni), 1687 - 1915 fjerde fredag etter påske og ved kongelig resolusjon av 12. mai 1916 lagt til fredag før alle helgens dag, som er første søndag i november.
Besøkelsedag	Se Marias besøkelsesdag.
Bots- og bededag	Se Bededag.
Budskapsdag	Se Marias budskapsdag.
Candelarum, Festum	Se Kyndelmesse.
Candelarum, Missa	Se Kyndelmesse.
Cantate	Fjerde søndag etter påske.
Cicumcisionis Domini, Festum	Se Nyttårsdag.
Coenæ Domini, Dies	Se Skjærtorsdag.
Dies Coenæ Domini	Se Skjærtorsdag
Dies dominica	Søndag. Se også Feria.
Dies Parasceves	Se Langfredag.
Dominica	Søndag.
Dominica Palmarum	Se Palmesøndag.
Epiphania Domini	Se Hellig tre kongers dag.
Esto mihi	Se Fastelavens søndag.
Exaudi	Sjette søndag etter påske.
Faste	Jejunium. Tiden fra askeonsdag (onsdag etter fastelavens søndag) til påske. Første søndag i fasten er tre uker etter Septuagesima og tre uker før midfaste søndag (Lætare).
Fastelavens søndag	Esto mihi. To uker etter Septuagesima.
Feria	Navn på ukedagene mandag - fredag. Mandag = feria II, tirsdag = feria III, onsdag = feria IV, torsdag = feria V, fredag = feria VI. Det er vanlig å finne disse betegnelsene i eldre kirkebøker.
Festum annunciationis Maria	Se Marias bebudelsesdag.
Festum archangeli Michaelis	Se Mikkelsmesse.
Festum Cicumcisionis Domini	Se Nyttårsdag.
Festum Nativitatis Domini	Se 1. juledag.
Festum nativitatis St. Johannis Baptistæ	Se St. Hansdag.
Festum novi anni	Se Nyttårsdag.
Festum omnium sanctorum	Se Alle helgens dag.
Festum St. Johannis Evangelistæ	Se 3. juledag
Hellig tre kongers dag	Epiphania Domini. Før 1771 ble 6. januar feiret som Hellig tre kongers dag. Fra 1772 skulle 6. januar, hvis dagen var en søndag, feires som søndag etter nyttår. Fra 1918 fikk første søndag etter nyttår navnet Kristi åpenbarings søndag til erstatning for det legendariske "hellig tre kongers dag". De søndagene som faller etter hellig tre kongers dag (Epiphania) og Septuagesima, ble kalt søndager etter hellig tre kongers dag (søndager etter Epiphania). Fra og med 1918 regnes disse søndager som søndager etter Kristi åpenbarings dag.
Himmelfartsdag	Se Kristi himmelfartsdag.
Invocavit	Første søndag i fasten. Se Faste.
Jecunium	Se Faste.
Johannis Baptistæ, Festum nativitatis St.	Se St. Hansdag.
Johannis Evangelistæ, Festum St.	Se 3. juledag.
Jonsok	Se St. Hansdag.
Jubilate	Tredje søndag etter påske.
Judica	Femte søndag i fasten. Se Faste.
Jul	Julaften: 24. desember. 1. - 3. juledag: 25. - 27. desember. Fra 1770 ble 3. juledag (Festum St. Johannis Evangelistæ) opphevet som helligdag.
Kristi fødselsdag	Se 1. juledag.
Kristi himmelfartsdag	Sjette torsdag etter påske.
Kristi åpenbarings dag	Første søndag etter nyttårsdag. Se også Hellig tre kongers dag.
Kyndelmesse	Missa candelarum, Festum purificationis. Til minne om Marias renselse etter Moseloven og Jesubarnets framstilling i templet.
Langfredag	Dies Parasceves. To dager før 1. påskedag. Se også Påske
Lætare	Midfaste søndag. Se Faste.
Marias bebudelsedag	Festum annunciationis Maria. Dagen ble før 1771 feiret 25. mars, bortsett fra når 25. mars falt på palmesøndag eller etter palmesøndag. Da ble dagen feiret lørdag før palmesøndag. Fra 1771 ble dagen lagt til 5. søndag i faste. Etter Kongelig resolusjon 5. juni 1918 kalles dagen Marias budskapsdag.
Michaelis, Festum archangeli	Se Mikkelsmesse.
Midfaste søndag	Lætare. Fjerde søndag i faste. Se Faste
Mikkelsmesse	Festum archangeli Michaelis. 29. september. St. Mikaels dag.
Misericordia Domini	Andre søndag etter påske.
Missa Candelarum	Se Kyndelmesse.
Nativitatis Domini, Festum	Se 1. juledag
Novi anni. Festum	Se Nyttårsdag.
Nyttårsdag	Nyttårsdag er i vår tid 1. januar. Denne dagens kirkelige navn var Festum circumcisionis Domini, Kristi omskjærelse. Tidligere ble 25. desember feiret som årets første dag (Festum nativitatis Domini), og det finnes offentlige dokumenter fra 1594 som omtaler denne datoen som nyttårsdag. Også 25. mars (Marias bebudelsesdag) hadde i NOrge vært kjent, men lite brukt som nyttårsdag.
Oculi	Tredje søndag i fasten. Se Faste.
Omnium sanctorum, Festum	Se Alle helgens dag.
Palmarum, Dominica	Se Palmesøndag.
Palmesøndag	Dominica Palmarum. En uke før påske.
Parasceves, Dies	Se Langfredag.
Pascha	Se Påske.
Purificatinis Maria, Festum	Se Kyndelmesse.
Påske	Pascha.
Quarta	Onsdag. Se også Feria.
Quinta	Torsdag. Se også Feria.
Sabbatum	Lørdag.
Secunda	Mandag. Se også Feria.
Sexta	Fredag. Se også Feria.
Skjærtorsdag	Dies Coenæ Domini. Tre dager før 1. påskedag.
St. Hansdag	Festum nativitatis St. Johannis Baptistæ. (Jonsok.) Til minne om døperen Johannes' fødsel, seks måneder før Kristi fødsel.
St. Mikaels dag	Se Mikkelsmesse.
Tertia.	Tirsdag. Se også Feria.

Utskriftsvennlig versjon

© 2009 SLEKT NORGE | Kontakt oss | Informasjon | Hovedside |
Informasjon om hyperlenker
Redaktør: Lars Harald Alstadsæter