slekt.no Nybegynner

 


Postkort fra Narvesen

bilde(16.12.09) Narvesen har i anledning Kulturminneåret 2009 lagt ut en lang rekke gamle postkort fra perioden 1897 til 1917. Galleriet er omfattende og spennende og det er søkbart på fylker og emner. Postkortgalleriet kan brukes av alle og man vil kunne få et fint innblikk i hvordan det så ut på et sted i nærheten av deg på begynnelsen av 1900-tallet? Bildet er fra Flekkefjord.

Av Morten Kjellesvig (16.12.2009)

Postkortgalleri – et omfattende og spennende arkiv med et rikt fotomateriale og arkivet forteller en historie om både bedriftens og samfunnets utvikling.



Denne samlingen av postkort viser nordmenn i sitt naturlige miljø, og gir et innblikk tradisjoner og daglige gjøremål. Det er en unik samling av i overkant 2000 postkort fra hele Norge i perioden 1897 til 1917. Postkortene er stort sett i ypperlig kvalitet og er i den forstand unike i sitt slag. Postkortene og flere av originalene er i dag i forvaring hos Riksarkivet, men Narvesen ønsker i forbindelse med Kulturminneåret 2009 å dele denne skatten i et digitalt billedgalleri.



Postkortene er inndelt i to kategorier, tema og stedskort. Under stedskort kan man bl. a. søke på fylke. Narvesen skriver på sin side: I 1897 startet Bertrand Narvesen sin egen forlagsvirksomhet hvor han blant annet produserte reiselektyre og postkort. Postkortene har motiver fra hele Norge, spesielt fra strekninger langs jernbanen. På midten av 1800-tallet kom fotoapparatet i bruk og det gav folk muligheten til å forevige hendelser i dagliglivet. Bertrand Narvesen etablerte kontakt med kjente og lokale fotografer rundt i landet og kjøpte bilder han anså som aktuelle som postkort. På begynnelsen av 1900-tallet var det en voksende trang til nasjonal selvstendighet.



Postkort var et godt medium til å formidle norsk natur og tradisjoner. Postkort er typiske kulturhistoriske dokumenter som kan fortelle oss mye om vår bygningshistorie, tradisjoner og kulturlandskap. Fotodokumentasjonen som ble gjort på begynnelsen av 1900-tallet er unik og har stor betydning for dagens kulturhistorie. Kulturminner som ikke dokumenteres forsvinner og mange kulturminner er truet fordi de oppfattes som dagligdagse og unødvendige å bevare. Narvesen har gjennom sin tilstedeværelse i Norge vært deltagende i lokalsamfunnene i mer enn 100 år. Samlingen av postkort viser nordmenn i sitt naturlige miljø, og derfor er det viktig at disse postkortene, som forteller så mye om tradisjoner og samfunnet, er tilgjengelig for alle.

Nyttige lenker:

Se postkortene her


Utskriftsvennlig versjon

Søk


Søk

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: