slekt.no Nybegynner

 


Rekorder om ekteskap

Her finner du “rekorder” som omhandler diverse sider ved ekteskapet.

Av Lars H Alstadsæter (13.11.2004)

Serie-ekteskap over 76 år:

1728 - ekteskap mellom Ola Lasseson Refsdal, f. ca 1699, og Marte Olsdtr Tistel, f. ca 1703 (6 born).

1748 - Ola døyr.

1749 - ekteskap mellom Marte Olsdtr Refsdal og Ivar Person Røyrvik, f. ca 1716) (ingen born).

1763 - Marte døyr.

1764 - ekteskap mellom Ivar Person Refsdal og Brita Endredtr Stadheim, f.1740 (4 born).

1775 - Ivar døyr.

1776 - ekteskap mellom Brita Endredtr Refsdal og Ingebrigt Ivarson Ovri, f. 1746 (4 born).

1804 - Brita døyr.

Ingebrigt gifter seg ikkje att, og døyr i 1826.

‘Serie-ekteskapet’ strekkjer seg dermed over 76 år, frå 1728 til 1804. (For at det skulle vore heilt perfekt, burde også Marte og Ivar hatt born..)

(Aase R Sæther, Sandane)



Serie-ekteskap over 260 år:

Fra gården Hellem i Åsen (N-T) kjennes også et ‘langvarig ekteskap’. Lensmann Ola Persen (Ole Pedersen) var født omkring 1616, og døde omkring 1680. Han var ved sin død gift med Sissel Kolbanusdatter (d. ca. 1711). 

Sissel ble som enke gift med Ola Jonsen, som overtok lensmannsembetet og drifta av gården. Sissel hadde trolig sju barn; noe uvisst hvem som var var hvilket ekteskap. 

Ola overlevde Sissel, og ble etter kort tid gift med Mette Olsdatter fra Rygg på Frosta. De fikk to barn. Ola døde omkring 1719. 

Mette ble da gift med enkemann Anders Jonsen (c1676-1753), som overtok enke, gård og embete. De fikk i sitt ekteskap fem barn, før Mette døde omkring 1740. 

Anders ble så gift med Mette Jonsdatter Undlien (c1720-1764), og hadde tre barn med henne.

Etter at Anders døde ble Mette gift med Per Olsen (c1720-1764) fra østre Grenne. (Han var forøvrig oldebarn av førstnevnte Sissel Kolbanusdatter). 

Per ble som enkemann gift i 1771 med Inger Olsdatter (c1747-1821) fra Vatn. 

Inger ble gift andre gang 1788 med Arn Persen Kolberg fra Frol, f. 1758, d. 1854. 

Arn ble gift andre gang 1822 med enka Ingeborg Anna Steffensdatter Hagerup, f. på Frosta 1778-1857. - - og der slutter soga - - 

Omkringt 260 år gikk det fra førstemann (Ola Persen) ble født til den siste (Ingeborg Anna) gikk bort.

(Arne Langås, Åsen, Nord-Trøndelag)


Utskriftsvennlig versjon

Søk


Søk

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: