slekt.no Nybegynner

 


TEST: Digitalarkivet

Norges viktigste nettsted for slektsgranskere. Inneholder søkbare folketellinger, kirkebøker, emigrantprotokoller og en rekke andre arkiver. Søkehastighet og tilgjengelig har den siste tiden blitt bedre. Stadige oppdateringer og to bra diskusjonsfora drar resultatet i positiv retning.

Av Lars H Alstadsæter (17.10.2004)

Adresse: http://digitalarkivet.uib.no
Redaktør:
Språk: Norsk (også delvis engelsk)
Oppdatert: Daglig
Vurdert: 05.2003



Vår vurdering:



Digitalarkivet er uten tvil landets viktigste nettsted for slektsgranskere. Her kan du søke i folketellingene fram til 1900, emigrantprotokoller, en god del kirkebøker og en rekke andre arkiver. Digitalarkivet består av selve Digitalarkivet (som er de “offentlig” registrerte arkivene) og Digitalpensjonatet (som er privatpersoners/foreningers registreringer av arkiver).



Det skjer mye privat registreringsarbeide rundt omkring i Norge. Digitalarkivet blir derfor oppdatert nesten daglig med nye søkbare arkiver. De viktigste arkivene er nok allikevel folketellingene fra 1801, 1865, 1875 og 1900. Flere av disse er landsdekkende.



Digitalarkivet fikk i fjor nytt utseende. Det nye utseendet innebærer faktisk at det viktigste med Digitalarkivet har blitt mer usynlig. Er du interessert i å søke i Digitalarkivet bør du derfor la blikket falle på den blå bunnlinjen i åpningsbildet. Det er der du finner de nyttige veiene videre. I venstremenyen - som ofte er der du bør gå for å komme videre - finnes lenker til mindre interessante sider innenfor og utenfor Digitalarkivet.



I bunnlinjen kan du velge å gå direkte til de ulike kildene (Kjeldetype), geografiske områder (‘Kommune/prestegjeld på kjeldetidspunktet’ eller ‘Dagens kommunar’) eller direkte til de viktigste kildene (‘1801’, ‘1865’ eller ‘1900’). Velger du den geografiske veien havner du innom et norgeskart og kan derfra velge fylke og så kommune. Deretter får du opp en oversikt over hvilke kilder som er registrert for denne kommunen. Ryddig og greit, men noe omstendelig. Med litt bearbeiding kunne du ha spart et skjermbilde og dermed litt tid.



Hvis du velger å gå direkte til kildetypene må du også klikke noen ganger for å komme til den kilden du er på jakt etter. Direktevalgene til de viktigste kildene har forenklet dette noe. Derfor et pluss for denne muligheten.



Når du søker i Digitalarkivet må du søke med ett og ett kriterium. Det er i utgangspunktet negativt, men etter at hastigheten på søk har blitt bedre, er dette et mindre problem.



Digitalarkivet har i tillegg til arkivene flere andre nyttige tilbud. Debattforumene (i venstremenyen) er sannsynligvis de beste i landet. Her er det lite snikksnakk, få endeløse debatter, men derimot raske og nyttige svar. Ordlista (i toppmenyen) inneholder foreløpig ikke mer enn noen hundre ordforklaringer, men det er mulig å legge inn forslag til ord som skal bli forklart. Da finner du flere ord i Otto Kalkars ‘Ordbog til det ældre danske sprog (1300-1700)’ (velg ‘Kalkar’ i toppmenyen). Til sammen 3.700 sider med ordforklaringer kan du slå opp elektronisk. Nyttig for den som leser gamle dokumenter.



Men husk: All informasjon du finner i Digitalarkivet er avskrift av originalkilder. Digitalarkivet er derfor en sekundærkilde og må behandles slik. Det betyr at du må sjekke informasjonen mot primærkildene.

Nyttige lenker:

Våre saker om Digitalarkivet
Digitalarkivets hjemmeside


Utskriftsvennlig versjon

Søk


Søk

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: