slekt.no

 

Søk

Nettsidene til slekt.no er i ferd med å bli oppdatert. Det betyr at enkelte lenker og en del tjenester ikke fungerer slik de skal. Vi beklager hvis det skaper problemer for deg.


TMG versjon 8 er her
TMG 8The Master Genealogist (TMG) er blant de mest komplette og omfattende slektsdataprogrammene som finnes. Programmet har i mange år vært i toppskjiktet i en rekke tester. Det er nå omtrent fire år siden programmet hadde siste oppgradering. Dermed er det endelig på tide at TMG kommer i versjon 8. Den nye versjonen finnes i norsk oversettelse.
(20.12.11) mer...

Eidsvollmennene i 1814
Eidsvollmannen Jacob Erik LangeSlekten til Stortingets første menn skal kartlegges. I dagens Aftenposten kan du lese at Arkivverket og DIS-Norge etterlyser slektsgranskere som kan tenkes å avdekke så mye som mulig av historien rundt etterkommerne. Er du en etterkommer eller bare interessert kan du sammen med andre adoptere en Eidsvollmann og kartlegge vedkommendes etterslekt.
(23.10.11) mer...

Historiske data på mobilen din
ArkivportalenFra i dag kan du søke i mer enn tre millioner norske arkiv-objekter på mobilen din. Arkivverket lanserer i dag en såkalt app (applikasjon = programvare) for Android-mobiltelefoner. Appen kommer senere også for iPhone. Med denne lanseringen er arkiv-Norge i verdenstoppen i bruk av ny teknologi. Og du har tilgang til tusenvis av hyllemeter arkivmateriale fra din mobiltelefon.
(06.10.11) mer...

Test: Disgen 8.2c
4Disgen var for noen år siden et av de beste dataprogrammene for slektsgranskere, men de siste årene har dette svenske programmet havnet noe i bakleksa. Programmet har likevel så mange fordeler at det er vel verd å vurdere. I sommer ble programmet oppdatert fra versjon 8.2 til 8.2c. Programmet er blant de beste til å lage utskrifter - også på norsk.
(28.08.11) mer...

Test: Brother’s Keeper 6.4
4Brother's Keeper er en av klassikerne og sliterne blant slektsdataprogrammer. Programmet har vært populært helt siden DOS-versjonen på 1990-tallet. Det er et av slektsdataprogrammene med flest brukere i Norge. Programmet er på mange måter solid, men det mangler noe av den fleksibiliteten og intuitiviteten mer moderne program har. Derfor havner det midt på treet i vår test, men får et ekstra plusspoeng for brukergrupper og brukerstøtte.
(28.08.11) mer...

Eget nettsted om DNA i slektsgransking
dna.asNylig åpnet et eget nettsted om bruk av DNA i slektsgransking. DNA kommer sannsynligvis etterhvert til å påvirke slektsgransking mer radikalt enn vi vet i dag. Er du interessert i temaet kan dette nettstedet være nyttig for deg.
(03.06.11) mer...

Nytt styre i NSF
NSF-logoNorsk slektshistorisk forening (NSF) har hatt årsmøte og valgt nytt styre. NSF er landets eldste forening for slektsgranskere. Foreningen har nå omtrent 2.100 medlemmer. Den andre riksdekkende slektsgranskerorganisasjonen, DIS-Norge, har mer enn 9.000 medlemmer.
(21.05.11) mer...

Lokalhistoriewiki med mer enn 10.000 artikler
LokalhistoriewikiLokalhistoriewiki.no som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) har nå mer enn 10.000 artikler. Artikkel nr 10.000 ble publisert 22. april. Artikler på lokalhistorewiki skal ha lokalhistorisk relevans, pg mange av dem er derfor nyttige og relevante for slektsgranskere. Artiklene på lokalhistoriewiki er skrevet av alt fra faghistorikere til amatører. Wiki-formatet gjør at mange kontrollerer og korrigerer opplysningene som blir lagt inn.
(30.04.11) mer...

DNA for slektsgranskere
DNAGenetisk slektsgransking, eller bruk av genetikk (DNA) i genealogi (slektsgransking), er et nytt, men viktig tillegg til vanlig historisk metode for slektsgranskere. Nå har DIS-Norge oppdatert og samlet en rekke artikler om dette. Vil du lære mer om dette, da har DIS-Norge mye nyttig informasjon.
(27.03.11) mer...

Søk i mer enn 50.000 digitale bøker
I Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle kan du søke i og lese mer enn 50.000 bøker. Mange av disse er nyttige for slektsgranskere og lokalhistorikere. Et søk på Norddal (kommune på Sunnmøre) ga nesten 500 treff. Mange av disse inneholdt person- og gårdsopplysninger.
(15.02.11) mer...

NSF lanserer nye nettsider
NSFNorsk slektshistorisk forening (NSF) har i dag lansert egne nettsider i helt ny drakt. Foreningen skriver at det i en periode blir litt "sikksakk-kjøring" mellom ny og gammel plattform. For deg som bruker betyr det at det kan være vanskelig å finne mye av det som har blitt pulisert tidligere. Over tid betyr det at du får et bedre tilbud fra NSF.
(03.02.11) mer...

Digitalarkivet oppdaterer folketellingen 1910
Digitalarivet oppdaterer i dag databasen og brukergrensesnittet for søk i folketellingen fra 1910. Oppdateringen betyr noen forbedringer for brukerne.
(31.01.11) mer...

FamilySearch forbedres
Nettsidene til FamilySearch gjennomgår nå en større oppdatering. Målet er å forbedre søkemulighetene. FamilySearch er nettstedet til mormonerkirken. På nettstedet er det mulig å søke i en rekke databaser med nyttig informasjon for slektsgranskere.
(16.01.11) mer...

Segltegninger fra kongehyllingene i bokform
bilde(6.12.10) Omsider er den her, den lenge bebudede seglutgaven til Norsk Slektshistorisk Forening. Den skulle egentlig kommet til foreningens 75 års jubileum, men nå nesten ti år forsinket er den utsendt til de som har bestilt den. Ved første gjennomsyn forstår vi at dette har tatt tid, NSF har lagt seg på et høyt faglig nivå, der medlemmene skal få et godt verktøy å arbeide med. Boken utgis som standard i en paperback utgave. Den vil i tillegg være tilgjengelig som innbundet utgave med en god imitert skinninnbinding med omslag.
(06.12.10) mer...

Folketellingen 1910
bilde(1.12.10) 1. desember 2010 ble folketellingen for 1910 tilgjengelig og søkbar i Digitalarkivet. For oss slektsgranskere er dette et nytt supplement for å finne ut av slekten. Nå kan du sitte hjemme og søke i hele landet og Digitalarkivet har også oppgradert sidene sine.
(01.12.10) mer...

Nå kan du lete i folketellingen fra 1910
Folketellingen 1910(01.12.10) For første gang på 50 år er i dag ei ny folketelling gjort offentlig tilgjengelig. Fra og med i dag har du tilgang til folketellingen som ble gjort i 1910. I Digitalarkivet kan du nå enkelt søke etter personer, gårder og adresser. Nesten 2,4 millioner personer finnes i denne folketellingen. I motsetning til folketellingen fra 1900 er det i 1910 registrert nøyaktig fødselsdato på alle personer. Derfor er 1910-folketellingen et ekstra godt hjelpemiddel for slektsgranskere.
(01.12.10) mer...

Heraldikk
bilde(15.06.10) Heraldikk er læren om våpenmerker og de personene som brukte slike våpen. DIS-Norge har viet sitt siste nummer av Slekt & Data til nettopp Heraldikk. Slekt & Data har i siste nummer en rekke artikler om emnet som for de aller fleste vil være veldig nyttig lesning.
(15.06.10) mer...

NSF utgir seglutgave med flere tusen segl og bumerker
Norsk Slektshistorisk forenings (NSF) største og mest arbeidskrevende prosjekt nærmer seg slutten, og foreningen kan snart tilby medlemmene en seglutgave av flere tusen avtegninger av segl og bumerker fra fullmaktsbrevene til kongehyllningene i 1591 og 1610. Den dekker også de tidligere norske landskapene i Sverige. Boken vil foreligge i desember 2010.
(15.06.10) mer...

Våpenskjold og monogram for prins Daniel
Prins Daniel's våpenskjold(14.06.10) Som prins av Sverige og hertug av Västergötland får Daniel Westling sitt eget våpenskjold og monogram. Designet ble lagt ut av det svenske hoffet mandag 14. juni 2010, fem dager før bryllupet.
(15.06.10) mer...

TEST: TNG - presentasjon av slekten på nett
(26.05.10) Det amerikanske dataprogrammet The Next Generation of Genealogy Sitebuilding (TNG) lar deg presentere slekten på nett ved hjelp av en Gedcomfil fra ditt eget slektsprogram. Programmet er rimelig, men krever en viss dataerfaring for å bruke.
(26.05.10) mer...


  • 03.03.10: Bygdehistoriker frifunnet i Høyesterett
  • 27.12.09: NSF og DIS-Norge i 2010
  • 26.12.09: Håndmalte slektstrær
  • 23.12.09: En forsmak på neste generasjon slektsdataprogram
  • 16.12.09: Postkort fra Narvesen
  • 02.11.09: Skifter i Digitalarkivet
  • 02.11.09: Bygdebøker på Internett
  • 02.11.09: Slektsforskerdagen 2009
  • 27.10.09: DIS Norge gir ut bok om det å skrive slektsbok
  • 05.10.09: Slektsforskerdagen 2009
  • 12.06.09: Et mangfoldig Digitalarkiv
  • 05.06.09: Ny utgave av Disgen
  • 24.05.09: Nytt styre i Norsk slektshistorisk forening
  • 09.05.09: Søkbart navneregister for Genealogen
  • 16.01.09: Ny digital utgave av 1801-folketellinga
  • 05.12.08: Et virtuelt arkiv
  • 04.11.08: Arkivenes dag lørdag 8. november
  • 23.10.08: Prøv Arkiv Digital gratis
  • 13.10.08: Klart for slektsforskerdagen 2008
  • 15.08.08: Vil du studere slektsgransking?
  • 12.08.08: Nyttig og interessant om folketellinger
  • 09.08.08: Egen wiki for lokalhistorie
  • 08.07.08: Digitalarkivet blant verdens 101 beste
  • 08.07.08: Treff andre slektsgranskere
  • 04.07.08: Svenske kirkebøker på internett
  • 13.06.08: Slektsgransking i Norge rundt
  • 05.06.08: Legacy 7 lansert
  • 30.04.08: Nytt styre i DIS-Norge
  • 04.03.08: Forsmak på Legacy 7
  • 09.02.08: Lokalhistorie og slektsgransking i Second Life
  • 27.01.08: Suksess for “Folk på vidvanke”
  • 23.01.08: Digitalarkivet er 10 år
  • 03.01.08: 4,5 millioner kirkebøker digitalisert
  • 31.12.07: TMG 7 lansert
  • 27.12.07: DIS-Norge presenterer oversikt over falne i 2. verdenskrig
  • 14.08.07: DIS og NSF flytter
  • 01.08.07: Snart ny utgave av Legacy
  • 14.07.07: Skriften du bør kunne lese
  • 09.07.07: Sykdom og nød i Slekt og data
  • 19.05.07: DIS-Norge nedlegger programvaretesten
  • 18.05.07: 1800-tallet tema i Genealogen
  • 18.05.07: Slekt og data om portretter
  • 11.04.07: Ny versjon av Embla - med problemer
  • 10.04.07: Ny versjon av Disgen - med problemer
  • 27.03.07: Folk på vidvanke
  • 26.03.07: Oppfølging for viderekomne
  • 14.03.07: Digitalisert personalhistorie for Trondheim
  • 14.03.07: Slektshistoriedag på Riksarkivet
  • 04.03.07: Slektsgransking i en virtuell verden
  • 28.02.07: Endelig ny utgave av WinFamily?


  • --> [Eldre nyhetssaker finner du i arkivet] <--


    Søk

    Snakk med eldre slektninger - nå
    Slektsgranskere har mange kilder - både muntlige og skriftlige. Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå. I motsetning til mange andre kilder er mennesker dessverre kilder som forsvinner, og uheldigvis noen ganger før vi får snakket med dem.

    Bygdebøker - gode sekundærkilder
    I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd. Ditt lokale bibliotek kan hjelpe deg med å finne ut om det finnes ei bygdebok fra den bygda familien din kommer fra. Bor du et annet sted enn der familien kommer fra, kan ditt lokale bibliotek likevel skaffe deg bygdeboka ved hjelp av såkalt fjernlån. Dette koster ikke deg noe.

    Folketellinger i Digitalarkivet
    Befolkningen i Norge er talt mange ganger. Mange folketellinger er søkbare på internett. Det gjelder primært tellingene i 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910. I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn. Dermed kan du enkelt få opplysninger om en hel familie. Skrivemåten på navn er ofte annerledes enn du tror. Bruken av Digitalarkivet er gratis. (Lenke: Folketellinger i Digitalarkivet)

    Kirkebøker
    Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall. Mange kirkebøker er søkbare på internett, andre kirkebøker er avfotografert og finnes også på internett, mens øvrige kirkebøker finnes som mikrofilm og kan lånes på ditt lokale bibliotek. Søkbare og avfotograferte kirkebøker finner du i Digitalarkivet. På ditt lokale bibliotek kan du få hjelp til å bestille kirkebøker på mikrofilm. (Lenke: Søkbare kirkebøker i Digitalarkivet / Lenke: Avfotograferte kirkebøker i Digitalarkivet)

    Internett - et hav av muligheter
    På internett finnes haugevis av andre nettsteder med personinformasjon. Noen er gode, andre er lite troverdige. Gjør et søk med Google eller andre søkemotorer. Men husk at du må være kritisk og ikke ta all informasjon fra sekundære kilder som fakta! I menyen til venstre finner du noen nyttige og gode lenker.

    Still spørsmål - og få hyggelige svar
    Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål. Slektsgranskere er hyggelige, så ikke vær redd for at ditt spørsmål er dumt. Gode norske diskusjonsfora er Digitalarkivets brukerforum og DIS-Norges slektsforum.

    Meld deg inn i en forening
    Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning. DIS-Norge er en landsomfattende forening med aktivitet i de fleste fylker og i enkelte kommuner. Norsk slektshistorisk forening (NSF) har størst aktivitet i Oslo, men også noen andre steder. I mange kommuner og bygder finnes lokale historielag/fortidslag eller slektsgranskerforeninger. En oversikt over mange av disse finnes på nettsidene til Landslaget for lokalhistorie.

    Skriv ned alle opplysninger du finner
    Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

    Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
    Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

    Ikke stol på alle kilder
    Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det. Finner du informasjon i sekundære kilder (f.eks på internett, i slektsbøker eller bygdebøker) må du sjekke disse opplysningene i primære kilder. Kirkebøker, offentlige dokumenter og informasjon direkte fra dem som er/var berørt er eksempler på primære kilder. De fleste opplysningene i folketellingene må også kunnes defineres som primære.

    Vær systematisk
    Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig. Har du har en PC er sannsynligvis det enkleste å anskaffe et dataprogram for å holde orden på all informasjonen. Det finnes både enkle og avanserte dataprogram for slektsgranskere. Ett av disse passer helt sikkert for ditt behov. På toppen av siden finner du en lenke til en oversikt over slektsdataprogrammer.

    Lær deg det grunnleggende
    Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide. Det er mange slektsgranskere som har måttet gjøre om mye arbeid fordi de ikke hadde nok kunnskap første gang de samlet informasjonen. Kjøp ei lærebok om slektsgransking. Boka 'Våre røtter' bør være i alle slektsgranskeres bibliotek.

    Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
    Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto. Hvorfor flyttet noen fra et sted til et annet? Hvorfor ble en selveier plutselig husmann? Hvorfor døde så mange av barna i en familie i løpet av kort tid? Det er når du får 'kjøtt på beinet' at familiehistorien og menneskene bak navnene og datoene blir interessante.

    Vær ærlig
    Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er. Og gjem heller ikke bort fakta om kriminalitet, personlige tragedier eller kritikkverdige forhold. Unntaket er når det gjelder nålevende eller hvis det kan skade nålevende. Det er historien - den sanne historien - som er målet, men ikke for enhver pris.

    Del kunnskapene med andre
    Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

    Ha det gøy
    Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

    Om slekt.no Nyttige lenker Dataprogram Hjelp for nybegynnere Kontakt oss
    slekt.no baserer seg på å formidle nyttig informasjon om slektsgransking og relaterte temaer til personer som har dette som hobby. slekt.no er uavhengig av bedrifter og organisasjoner med interesser på områder som er relevante for slektsgranskere.
    Digitalarkivet
    DIS-Norge
    Norsk slektshistorisk forening
    Brother's Keeper
    Disgen
    Legacy
    The Master Genealogist (TMG)
      kontakt@slekt.no