slekt.no
Uavhengig nettsted om slektsgransking | Fredag 03.09.2010 01:48 |

Er du helt fersk som slektsgransker? Våre 10 råd er sannsynligvis nyttige for deg! [Les mer]

TMG best i test
Det amerikanske dataprogrammet TMG er det beste slektsdata- programmet du kan velge. Ulempen med programmet er at det krever at du kan en del om bruk av datamaskinen din. [Les mer]

Velg norsk?
Det finnes flere norske slektsdataprogram. De norske programmene har fått ulik mottakelse blant testere og brukere. De mest vanlige norske programmene er Embla Familie og slekt, Royal Familiearkiv og WinFam.

God bok
Våre røtter er standardverket for norske slektsgranskere - enten du er nybegynner eller ekspert. [Les mer]

Vel verd pengene
Den er liten og unnselig. Den koster bare 30 kroner. Den har utkommet for 192. gang. Og den er et meget nyttig hjelpemiddel for slektsgranskeren. Almanakk for Norge inneholder mye nyttig informasjon for slektsgranskeren. [Les mer]

Ikke helt vellykket
Det utgis få bøker om slektsgransking i Norge. Derfor er det beklagelig at ikke alle holder helt den standard som er ønskelig. [Les mer]

Digitalarkivet
Digitalarkivet er der du finner folketellinger, kirkebøker og en rekke andre arkiver. [Gå til]

Slektsgransking har også sine lyse sider! [Les mer]

Nyttig og interessant om folketellinger

bilde(12.08.08) Folketellingene er tema i siste utgave av DIS-Norges medlemsblad Slekt og data. Redaktøren skriver i sin leder at hun ikke ville rekke å få utgitt bladet før sommeren, men så dukket to medhjelpere opp, og resultatet ble meget bra. Er du en av de som vanligvis ikke samler på bladene, så anbefaler vi deg å gjøre et unntak her. Ta vare på dette bladet, for her er det mye nyttig stoff.

Nå som folketellingene er tilgjengelige på internett er det færre som oppsøker bibliotekene. Bladet har en rekke nyttige og interessante artikler om nettopp dette. Første artikkel har fakta om folketellingene; hva inneholder de enkelte folketellingene og hvordan er de tilgjengelige for deg.

Den neste artikkelen går litt bak selve folketellingene og beskriver hva de forskjellige tellingene forteller oss. Blant annet nevner artikkelforfatteren, Ragnhild Rein Bore fra Statistisk sentralbyrå, at i 1891-tellingen ble et spørsmål om slektskap i ekteskap tatt inn med mål om å etablere et bedre grunnlag for å se om det var en overhyppighet av sinnsykdom, døvstumhet og idioti blant barn i slike ekteskap.

I neste artikkel kan vi lese om ”Ikke av fremmed race”. I 1920 ble folk for første gang bedt om å oppgi statsborgerskap. I artikkelen får vi en god analyse av tellingen der artikkelforfatteren beskriver de sju heftene som ble resultatet av tellingen. Her kan du lese om svensker, samer, beboelsesforhold, tittel og kasernebebyggelse, for å nevne noe.

Laila Christiansen forteller leserne om en lite kjent søkefunksjon på nettsidene til Registreringssentralen for historiske data (RHD), søkning med fødestedskoder.

Tore Somdal-Åmodt redegjør for tilgjengelighet og forskjellige regler for kommunale og statlige tellinger. Taushetsplikten gjelder også for de kommunale og statlige tellingene, og han redegjør for de dilemmaer man kommer opp i. Han nevner et eksempel som bostedsadresse, der en må være klar over at bostedsadresse som f. eks Gausdal sykehus er omfattet av taushetsplikten fordi den røper et klientforhold.

Laila Normann Christiansen beskriver prosjektet KraFT1923, der DIS-Oslo og Akershus, DIS-Norge og Oslo byarkiv har gått sammen om et prosjekt for å digitalisere Kristiania Folketelling fra 1923.

Videre kan vi lese om ”Folketellingen Trondheim 1925 og Stranda 1934”, og Oddvar Munro-Jensen gir tips om hva man kan lese ut av folketellingene, aner i sjøfartens arkiver, og gravminnefotografering for å nevne noe.

AKTUELLE LENKER:

DIS-Norge


Utskriftsvennlig versjon


© 2009 SLEKT NORGE | Kontakt oss | Informasjon | Hovedside |
Informasjon om hyperlenker
Redaktør: Lars Harald Alstadsæter