Slektsgransking med dataveiledning

Det utgis altfor få bøker om slektsgransking i Norge. Derfor er det beklagelig at når det endelig kommer ei bok, så er den ikke godt nok utført. Liv Marit Haakenstad har hatt gode forsetter med sin bok, men hun har tydeligvis ikke hatt gode nok konsulenter i forlaget. Boka “Slektsgransking med dataveiledning” er et godt forsøk, men kunne blitt mye bedre med noe bedre regi og bedre faglig veiledning.

Vår vurdering:

Boka består av fire deler: Slektsstevner, grunnleggende slektsgransking, bruk av dataprogrammer og presentasjon av slektsmateriale. Del en har lite med slektsgransking å gjøre og del tre burde vært utelatt. Og når del fire inneholder litt for mange faktiske feil blir dette ikke et produkt slektsgranskere har grunn til å juble spesielt høyt over.

Første del av boka omhandler altså det å arrangere et slektsstevne. I boka får du mange nyttige og praktiske råd om det å arrangere et slektsstevne eller et hvilket som helst annet treff med mange mennesker. Nyttig, men kapitlet burde kommet langt bak i boka. Og det er kanskje en god indikasjon på hva kapitlet handler om når litteraturlista bak i boka har tre ganger så mange referanser til leker som til slektslitteratur!

Delen om slektsstevner bygger i stor grad på prinsippene i det amerikanske dataprogrammet Family Reunion Organizer og nettstedet til produsenten av dette programmet. Disposisjonen fra dette programmet finner du også her på slekt.no.

Andre del av boka handler om den grunnleggende slektsgransking. Her er det mye spennende og nyttig for både ferske og mer erfarne slektsgranskere. Du finner nyttig informasjon om alt fra bruk av primærkilder til navneskikker. Dette er den bærende delen av boka og burde kunne blitt bygd ut til å utgjøre en mer vesentlig del.

Forfatteren har fått med seg både store og små utfordringer slektsgranskeren støter på. Selv erfarne slektsgrankere kan få aha-opplevelser i denne delen av boka.

Det samme kan ikke sies om bokas tredje del. Den omfatter nesten 80 sider og for de fleste er sannsynligvis 70 av disse totalt bortkastet. Denne delen består av en detaljert beskrivelse av hvordan du bruker ulike slektsdataprogram. Det er tatt med beskrivelser av 6 ulike program. Siden du sannsynligvis bare bruker - i beste fall - ett av disse er altså resten bortkastet.

Bruker du Brother’s Keeper har du liten nytte av hvordan F10-tasten virker i Embla Familie og slekt. Dessuten blir store deler av det som står her uaktuelt straks et dataprogram kommer i ny utgave. Det er en gåte for oss hvordan forlaget har akseptert denne delen av boka.

Den siste delen av boka handler om det å presentere slektsmateriale. Det finnes mye nyttig informasjon i dette kapitlet, men det er også en del “forvirrende” opplysninger. Det gjør at vi er usikre på hvilken nytte mer uerfarne slektsgranskere og databrukere kan ha av det som er skrevet. Forfatteren har tydeligvis heller ikke god nok kunnskap om de hjelpemidlene hun beskriver.

Ett eksempel er: “Word kan ha en tendens til å flytte bilder dit du absolutt ikke hadde tenkt de skulle stå.” Sannheten er at Word lar bildene stå der du ønsker - hvis du bruker Word riktig. Slike unøyaktigheter finnes det mange av i dette kapitlet.

Liv Marit Haakenstad skal ha ros for at hun har påtatt seg oppgaven med å skrive ei bok som tar ferske slektsgranskere på alvor. Hun har fått med seg mange detaljer som er viktige for slektsgranskeren, men hun har dessverre også bommet flere steder. Derfor er det forlagets konsulenter som bør få kritikken. En forfatter trenger god og relevant oppfølging for å ende opp med et godt produkt. Denne gangen har ikke denne jobben blitt gjort godt nok. Derfor er også resultatet midt på treet.

Vårt råd til deg som leser denne boka er: Start med del 2, kast 90% av del 3, les så del 1 og ta til slutt del 4 med en klype salt. Og så hadde det gjort seg med mer omfattende ordforklaringer og et bedre register.

Utskriftsvennlig versjon

© 2009 SLEKT NORGE | Kontakt oss | Informasjon | Hovedside |
Informasjon om hyperlenker
Redaktør: Lars Harald Alstadsæter