Utskrift fra slekt.no:


Nytt Digitalarkiv utsatt - heldigvis
Digitalarkivet er sannsynligvis norske slektsgranskeres viktigste informasjonskilde. Arkivverket hadde planlagt å bytte ut det eksisterende Digitalarkivet med et nytt fra 1. januar. Nå har de heldigvis utsatt overgangen. Arkivverket begrunner det med overføring av data. Vi er glade for det på grunn av brukervennligheten.

Digitalarkivet inneholder kirkebøker, folketellinger og en rekke andre viktige arkiver for oss slektsgranskere. Sannsynligvis er Digitalarkivet den viktigste kilden for et stort flertall av norske slektsgranskere. Digitalarkivet gjør at du nå kan sitte hjemme og søke i primærkilder du tidligere måtte lese som mikrofilmer på biblioteket.

Den nåværende utgaven av Digitalarkivet har fra et brukerperspektiv vært forståelig og logisk oppbygd. Det har vært lett å utføre både enkle og komplekse søk. Og papirutskrifter av informasjon du har funnet har vært gode.

I løpet av 2013 har Arkivverket bygd opp en ny versjon av Digitalarkivet. Den skulle fra nyttår erstatte det gamle Digitalarkivet. Heldigvis skjer ikke det.

Riksarkivar Ivar Fonnes har i dag lagt ut følgende melding på Arkivverkets nettsider:

Vi har utsatt avstengningen av den gamle versjonen av Digitalarkivet med tre måneder til 31. mars 2014. Dette gjøres for å få overført alle vesentlige datasett til det nye systemet før det gamle stenges av. De mest sentrale data er allerede overført, og vi regnet med at det ikke ville by på vesentlige ulemper for brukerne om det som gjenstår tas de første ukene og månedene etter omleggingen. De mange henvendelsene vi har fått de siste par dagene, tyder imidlertid på noe annet. Mange har gitt uttrykk for at de har bruk for det materialet som ennå ikke er overført, og vi finner det derfor riktig å ta hensyn til dette og utsette avstengningen.

Vi vil øke ressursinnsatsen på arbeidet med overføring av data, slik at vi kan være i mål til utgangen av mars. De data som antas å bli mest brukt, vil bli tatt først. Vi oppfordrer derfor brukere som har behov for bestemte datasett, om å kontakte Digitalarkivet for å sikre at dette materialet kommer tidlig i køen.

Etter det jeg har fått opplyst fra statistikken for desember, skjer nå rundt 55-60 % av bruken på den nye versjonen av Digitalarkivet. Jeg henstiller til de øvrige brukerne om å benytte tiden fram til slutten av mars til å gå inn i det nye systemet, slik at alle er godt forberedt når det gamle stenges av. All erfaring tilsier at det er lite lystbetont å forlate et system som er godt innarbeidet, og gå over til noe nytt. Men jeg oppfordrer alle til å se på de nye mulighetene, innhente veiledning fra våre folk i Digitalarkivet og utnytte det nye systemet slik det er forutsatt. Jeg kan forsikre om at det vil skje en mer eller mindre kontinuerlig videreutvikling av systemet, med sikte på forbedringer og nye muligheter. Vi vil også jobbe med å forbedre integreringen med andre nett-tilbud som Arkivverket er involvert i.

Den gamle versjonen av Digitalarkivet vil bli avstengt 31.03.2014 kl. 24.00, og fristen vil ikke bli ytterligere forlenget.
Jeg ønsker dere alle et godt nytt år og lykke til med bruken av Digitalarkivet!

Vennlig hilsen
Ivar Fonnes
riksarkivar


Hvorfor ønsker vi fortsatt tilgang til det "gamle" Digitalarkivet?

Det er to viktige årsaker til det:

1) Det var enklere å velge datakilde i det gamle Digitalarkivet. Der valgte du f. eks kilde (f. eks skannede kirkebøker eller folketellingen i 1900). Og så valgte du fylke. Dermed fikk du enkelt oversikt over alle registreringer på fykesnivå. Og så kunne du velge kommune. Dermed fikk du oversikt over alle registreringer for kommunen du valgte. Når du så skulle søke kunne du trinnvis bygge opp komplekse søk.

2) Når du hadde funnet informasjonen du søkte var det mulig å lage gode utskrifter på papir.

Hva er problemet med det nye Digitalarkivet?

1) Det er mer komplisert og mindre oversiktlig å finne de dataene du leter etter. Og vi har til nå fått flere feilmeldinger enn før. Det kan selvfølgelig skyldes at vi har gjort feil i søkene våre, men dette er feil vi ikke opplevde i det gamle Digitalarkivet. Og vi får ikke lenger samme oversikt på fylkes- og kommunenivå som før. Det er en beklagelig endring.

2) Papirutskrifter fra det nye Digitalarkivet har to vesentlige svakheter. Utskrift i stående A4-format ender opp med skrift som er så liten at den er uleselig. Utskrift i liggende A4-format er leselig, men går over flere sider enn utskrifter i det gamle Digitalarkivet.

Derfor er vi glade for at det gamle Digitalarkivet fortsatt virker.

Vi skal senere mer fullstendig teste det nye Digitalarkivet. Slik det framstår i dag får det dårligere karakter enn det gamle Digitalarkivet. Og det er vel ikke hensikten med å lansere noe nytt? Derfor: Kjære Arkivverket, tenk dere om...


(31.12.2013)