Ny utgave av Slekt og data
(16.12.04) DIS-Norges medlemsblad er målt i opplag landets største slektsgranskertidskrift. Nå har bladet kommet med årets siste utgave. En ny redaksjon har overtatt ansvaret for bladet, men uten at det har medført store endringer foreløpig. Det nye nummeret inneholder flere nyttige artikler for slektsgranskere, men har dessverre også innhold som burde vært publisert helt andre steder.
Slekt og data nr 4 - 2004 er som vanlig en blanding av slektsfaglige artikler, stoff om foreningen, etterlysninger, kalender og - merkelig nok - grunnleggende artikler om bruk av Windows. Den nye redaktøren, Tone Moseid, har skrevet en artikkel om kilder og kildekritikk. Det er alltid nyttig å bli minnet om ulike kilder og deres kvalitet. Moseids artikkel er en slik nyttig påminning, og den kan nok også være klargjørende for ferske slektsgranskere. Hun påpeker også i artikkelen nødvendigheten av å angi kilden og vurdere dens kvalitet når den blir brukt i slektsgranskerens arbeid. Ytterligere to artikler i bladet handler om kilder. I en av disse er vinklingen helt annerledes. Er arkivet en garanti for rettferd, spør artikkelforfatter Gudmund Valderhaug. I den andre artikkelen skriver Greta Hysvær om pantebøkene som kilde til gårdshistorien. Hun omtaler hva ei pantebok er, hva vi finner i disse bøkene og hvordan vi kan bruke denne informasjonen. Slekt og data skal - som navnet tilsier - både handle om slektsgransking og bruk av dataverktøy. I denne utgaven av Slekt og data er det dataartikler som er relevante og artikler som burde vært publisert helt andre steder enn i et slektsgranskertidskrift. Ole Bjørn Daarud skriver om hvilke muligheter og begrensninger som finnes i ulike slektsdataprogram hvis du ønsker å skrive ei slektsbok. Dette er en svært nyttig artikkel som kan hjelpe slektsgranskere som skal velge slektsdataprogram. Darrrud har også en artikkel om hvordan de ulike slektsdataprogrammen håndterer registrering av kilder og kildeopplysninger. Dette er også en svært interessant artikkel, som henger godt sammen med de øvrige kilde-artiklene. Begge Darruds artikler er basert på resultatene i DIS-Norges programvaretest. Bjørn Ole Darrud er ansvarlig for denne testen. Artikkelen om skjermoppløsning i Windows er et eksempel på datastoff som ikke bør høre hjemme i Slekt og data. Dette er grunnleggende Windows-opplæring som ikke er spesielt knyttet opp mot slektsgransking. Det er artikler av denne typen som gjør Slekt og data til et tidsskrift med en noe utydelig målsetting. Hvis redaksjonen skulle omtale alt nybegynnere innen databehandling strever med, da mister bladet helt fokus. Her bør redaksjonen foreta en opprydding, for nå har slike artikler dukket opp i flere utgaver av bladet. Videre i bladet finnes flere bokomtaler, etterlysninger, ulike medlemstilbud og en oversikt over kommende arrangementer i DIS-Norges lokallag. Den nye redaktøren i Slekt og data lover at bladet i 2005 skal bli enda bedre. Grunnlaget er brukbart. Vi venter spent på fortsettelsen.
© 2008 Slekt Norge