Søn- og helligdager Dette er en alfabetisk opptegnelse over ulike søn- og helligdager.
Helligdag
Beskrivelse
1. juledag
Festum Nativitatis Domini. Kristi fødselsdag.
25. desember. Se Jul.
3. juledag
Festum St. Johannis Evangelistæ.
Opphevet som helligdag i 1770. Se Jul.
Advent
De fire siste søndager før 25.
desember.
Alle
helgens dag
Festum omnium sanctorum. Før 1770
feiret 1. november. Fra 1770 lagt til første søndag i november.
Annunciationis Maria, Festum
Se Marias
bebudelsesdag.
Askeonsdag
Begynnelsen på fasten. Se Faste.
Bededag
Ved forordning av 27. mars 1686 ble
det innført en alminnelig bots- og bededag på fjerde fredag
etter påske (26 dager etter påske). Helligdagen var særegen for
Norge og Danmark. Den ble i Norge 1686 feiret fjerde fredag etter
Trinitatis (25. juni), 1687 - 1915 fjerde fredag etter påske og
ved kongelig resolusjon av 12. mai 1916 lagt til fredag før alle
helgens dag, som er første søndag i november.
Besøkelsedag
Se Marias besøkelsesdag.
Bots- og bededag
Se Bededag.
Budskapsdag
Se Marias budskapsdag.
Candelarum, Festum
Se Kyndelmesse.
Candelarum, Missa
Se Kyndelmesse.
Cantate
Fjerde søndag etter påske.
Cicumcisionis Domini, Festum
Se Nyttårsdag.
Coenæ Domini, Dies
Se Skjærtorsdag.
Dies Coenæ Domini
Se Skjærtorsdag
Dies dominica
Søndag. Se også Feria.
Dies Parasceves
Se Langfredag.
Dominica
Søndag.
Dominica Palmarum
Se Palmesøndag.
Epiphania Domini
Se Hellig
tre kongers dag.
Esto mihi
Se Fastelavens
søndag.
Exaudi
Sjette søndag etter påske.
Faste
Jejunium. Tiden fra askeonsdag
(onsdag etter fastelavens søndag) til påske. Første søndag i
fasten er tre uker etter Septuagesima og tre uker før midfaste søndag
(Lætare).
Fastelavens
søndag
Esto mihi. To uker etter
Septuagesima.
Feria
Navn på ukedagene mandag - fredag.
Mandag = feria II, tirsdag = feria III, onsdag = feria IV, torsdag
= feria V, fredag = feria VI. Det er vanlig å finne disse
betegnelsene i eldre kirkebøker.
Festum annunciationis Maria
Se Marias bebudelsesdag.
Festum archangeli Michaelis
Se Mikkelsmesse.
Festum Cicumcisionis Domini
Se Nyttårsdag.
Festum Nativitatis Domini
Se 1. juledag.
Festum nativitatis St. Johannis
Baptistæ
Se St. Hansdag.
Festum novi anni
Se Nyttårsdag.
Festum omnium sanctorum
Se Alle
helgens dag.
Festum St. Johannis Evangelistæ
Se 3. juledag
Hellig
tre kongers dag
Epiphania Domini. Før 1771 ble 6.
januar feiret som Hellig tre kongers dag. Fra 1772 skulle 6.
januar, hvis dagen var en søndag, feires som søndag etter nyttår.
Fra 1918 fikk første søndag etter nyttår navnet Kristi åpenbarings
søndag til erstatning for det legendariske "hellig tre
kongers dag".
De søndagene som faller etter hellig tre kongers dag (Epiphania)
og Septuagesima, ble kalt søndager etter hellig tre kongers dag
(søndager etter Epiphania). Fra og med 1918 regnes disse søndager
som søndager etter Kristi åpenbarings dag.
Himmelfartsdag
Se Kristi
himmelfartsdag.
Invocavit
Første søndag i fasten. Se Faste.
Jecunium
Se Faste.
Johannis Baptistæ, Festum
nativitatis St.
Se St. Hansdag.
Johannis Evangelistæ, Festum St.
Se 3. juledag.
Jonsok
Se St. Hansdag.
Jubilate
Tredje søndag etter påske.
Judica
Femte søndag i fasten. Se Faste.
Jul
Julaften: 24. desember. 1. - 3.
juledag: 25. - 27. desember. Fra 1770 ble 3. juledag (Festum St.
Johannis Evangelistæ) opphevet som helligdag.
Kristi fødselsdag
Se 1. juledag.
Kristi
himmelfartsdag
Sjette torsdag etter påske.
Kristi åpenbarings dag
Første søndag etter nyttårsdag. Se
også Hellig tre kongers dag.
Kyndelmesse
Missa candelarum, Festum
purificationis. Til minne om Marias renselse etter Moseloven og
Jesubarnets framstilling i templet.
Langfredag
Dies Parasceves. To dager før 1. påskedag.
Se også Påske
Lætare
Midfaste søndag. Se Faste.
Marias
bebudelsedag
Festum annunciationis Maria. Dagen
ble før 1771 feiret 25. mars, bortsett fra når 25. mars falt på
palmesøndag eller etter palmesøndag. Da ble dagen feiret lørdag
før palmesøndag. Fra 1771 ble dagen lagt til 5. søndag i faste.
Etter Kongelig resolusjon 5. juni 1918 kalles dagen Marias
budskapsdag.
Michaelis, Festum archangeli
Se Mikkelsmesse.
Midfaste søndag
Lætare. Fjerde søndag i faste. Se Faste
Mikkelsmesse
Festum archangeli Michaelis. 29.
september. St. Mikaels dag.
Misericordia Domini
Andre søndag etter påske.
Missa Candelarum
Se Kyndelmesse.
Nativitatis Domini, Festum
Se 1. juledag
Novi anni. Festum
Se Nyttårsdag.
Nyttårsdag
Nyttårsdag er i vår tid 1. januar.
Denne dagens kirkelige navn var Festum circumcisionis Domini,
Kristi omskjærelse. Tidligere ble 25. desember feiret som årets
første dag (Festum nativitatis Domini), og det finnes offentlige
dokumenter fra 1594 som omtaler denne datoen som nyttårsdag. Også
25. mars (Marias bebudelsesdag) hadde i NOrge vært kjent, men
lite brukt som nyttårsdag.
Oculi
Tredje søndag i fasten. Se Faste.
Omnium sanctorum, Festum
Se Alle
helgens dag.
Palmarum, Dominica
Se Palmesøndag.
Palmesøndag
Dominica Palmarum. En uke før påske.
Parasceves, Dies
Se Langfredag.
Pascha
Se Påske.
Purificatinis Maria, Festum
Se Kyndelmesse.
Påske
Pascha.
Quarta
Onsdag. Se også Feria.
Quinta
Torsdag. Se også Feria.
Sabbatum
Lørdag.
Secunda
Mandag. Se også Feria.
Sexta
Fredag. Se også Feria.
Skjærtorsdag
Dies Coenæ Domini. Tre dager før 1.
påskedag.
St. Hansdag
Festum nativitatis St. Johannis
Baptistæ. (Jonsok.) Til minne om døperen Johannes' fødsel, seks
måneder før Kristi fødsel.
St. Mikaels dag
Se Mikkelsmesse.
Tertia.
Tirsdag. Se også Feria.