I hine hårde dage

Har du ambisjoner om å bli en historieforteller når du presenterer din slektsgransking, da er dette ei nyttig bok for deg. Hvis du ikke vil bli historieforteller, da er dette ei underholdende bok for deg. Den er fullt på høyde med en god kriminalroman. Forskjellen er at historiene her er fra virkeligheten. God fornøyelse - til skrekk og advarsel.

Vår vurdering:

Har du en kriminell ane? Da bør du lese Nils Johan Stoas bok “I hine hårde dage”. Og har du ikke noen kriminelle aner bør du allikevel lese boka. Den er godt eksempel på hvordan historiske kilder kan munne ut i engasjerende og levende historier. Stoas bok er et godt forbilde på hvordan du kan gjøre historisk stoff engasjerende for andre.

Nils Johan Stoa (som er leder for Statsarkivet i Kongsberg og medforfatter av standardverket ‘Våre røtter’) har, basert på originale rettsdokumenter, skrevet ei bok med 30 norske kriminalhistorier. Historiene handler om alt fra hekser og seksualitet til drap og vinningsforbrytelser. Historiene representerer altså tematisk et bredt spekter. Den spenner også tidsmessig over en stor periode, og den har historier fra mange steder i landet.

Boka er ingen komplett historisk oversikt, men den er allikevel på flere måter nyttig for slektsgranskere. For det første viser den hvor mye materiale som finnes i historiske kilder - i denne sammenheng som regel rettsdokumenter. For det andre viser den hvor spennende vi kan gjøre stoff vi finner i disse dokumentene, hvis vi tillater oss å bruke språket og gode fortellergrep. Og for det tredje er du kanskje blant de heldige som finner noen av dine aner i en av de tretti historiene som fortelles.

Mange slektsgranskere nøyer seg med å finne de grunnleggende informasjonene om personene de søker etter i arkiver. Nils Johan Stoa viser i denne boka hvor levende (og i mange tilfeller døde) vi kan gjøre personene ved å søke i andre kilder enn folketellinger og kirkebøker.

En fare er selvfølgelig at fortellerkunsten blir viktigere enn kildekritikk, kildetrohet og nøkternhet. Stoa har i boka klart denne balansekunsten mellom engasjement og nøkternhet.

Et eksempel er historien om hevnmordet i Eskedalskogen i Hedrum. Bygdebokforfatteren Lorens Berg fortalte den samme historien i sin bygdebok for Hedrum som utkom i 1913. Berg forteller historien på en engasjerende måte, men må se seg slått av Stoa 90 år senere. Stoa presenterer flere fakta fra saken, han setter historien inn i en tidsriktig sammenheng og han bruker fortellertekniske grep som gjør dette til en novelle, ikke bare en beskrivelse.

Har du ambisjoner om å bli en historieforteller når du presenterer din slektsgransking, da er dette ei nyttig bok for deg. Hvis du ikke vil bli historieforteller, da er dette ei underholdende bok for deg. Den er fullt på høyde med en god kriminalroman. Forskjellen er at historiene her er fra virkeligheten. God fornøyelse - til skrekk og advarsel.