slekt.no Nybegynner

 


TEST: Digitalarkivet

Norges viktigste nettsted for slektsgranskere. Inneholder søkbare folketellinger, kirkebøker, emigrantprotokoller og en rekke andre arkiver. Søkehastighet og tilgjengelig har den siste tiden blitt bedre. Stadige oppdateringer og to bra diskusjonsfora drar resultatet i positiv retning.

Av Lars H Alstadsæter (17.10.2004)

Adresse: http://digitalarkivet.uib.no
Redaktør:
Språk: Norsk (også delvis engelsk)
Oppdatert: Daglig
Vurdert: 05.2003



Vår vurdering:



Digitalarkivet er uten tvil landets viktigste nettsted for slektsgranskere. Her kan du søke i folketellingene fram til 1900, emigrantprotokoller, en god del kirkebøker og en rekke andre arkiver. Digitalarkivet består av selve Digitalarkivet (som er de “offentlig” registrerte arkivene) og Digitalpensjonatet (som er privatpersoners/foreningers registreringer av arkiver).



Det skjer mye privat registreringsarbeide rundt omkring i Norge. Digitalarkivet blir derfor oppdatert nesten daglig med nye søkbare arkiver. De viktigste arkivene er nok allikevel folketellingene fra 1801, 1865, 1875 og 1900. Flere av disse er landsdekkende.



Digitalarkivet fikk i fjor nytt utseende. Det nye utseendet innebærer faktisk at det viktigste med Digitalarkivet har blitt mer usynlig. Er du interessert i å søke i Digitalarkivet bør du derfor la blikket falle på den blå bunnlinjen i åpningsbildet. Det er der du finner de nyttige veiene videre. I venstremenyen - som ofte er der du bør gå for å komme videre - finnes lenker til mindre interessante sider innenfor og utenfor Digitalarkivet.



I bunnlinjen kan du velge å gå direkte til de ulike kildene (Kjeldetype), geografiske områder (‘Kommune/prestegjeld på kjeldetidspunktet’ eller ‘Dagens kommunar’) eller direkte til de viktigste kildene (‘1801’, ‘1865’ eller ‘1900’). Velger du den geografiske veien havner du innom et norgeskart og kan derfra velge fylke og så kommune. Deretter får du opp en oversikt over hvilke kilder som er registrert for denne kommunen. Ryddig og greit, men noe omstendelig. Med litt bearbeiding kunne du ha spart et skjermbilde og dermed litt tid.



Hvis du velger å gå direkte til kildetypene må du også klikke noen ganger for å komme til den kilden du er på jakt etter. Direktevalgene til de viktigste kildene har forenklet dette noe. Derfor et pluss for denne muligheten.



Når du søker i Digitalarkivet må du søke med ett og ett kriterium. Det er i utgangspunktet negativt, men etter at hastigheten på søk har blitt bedre, er dette et mindre problem.



Digitalarkivet har i tillegg til arkivene flere andre nyttige tilbud. Debattforumene (i venstremenyen) er sannsynligvis de beste i landet. Her er det lite snikksnakk, få endeløse debatter, men derimot raske og nyttige svar. Ordlista (i toppmenyen) inneholder foreløpig ikke mer enn noen hundre ordforklaringer, men det er mulig å legge inn forslag til ord som skal bli forklart. Da finner du flere ord i Otto Kalkars ‘Ordbog til det ældre danske sprog (1300-1700)’ (velg ‘Kalkar’ i toppmenyen). Til sammen 3.700 sider med ordforklaringer kan du slå opp elektronisk. Nyttig for den som leser gamle dokumenter.



Men husk: All informasjon du finner i Digitalarkivet er avskrift av originalkilder. Digitalarkivet er derfor en sekundærkilde og må behandles slik. Det betyr at du må sjekke informasjonen mot primærkildene.

Nyttige lenker:

Våre saker om Digitalarkivet
Digitalarkivets hjemmeside


Utskriftsvennlig versjon