slekt.no Nybegynner

 


Din slekt på Internett?

bilde(20.01.06) Det kan være mange gode grunner til å publisere slektstreet ditt på Internett. Og nå finnes det mange gode verktøy for å få det til. Vi gir deg en oversikt over noen av måtene du kan gjøre det på.

Av Lars H Alstadsæter (20.01.2006)

Men aller først en advarsel:

Før du publiserer slektsdata på Internett bør du tenke deg om. For det første kan personopplysninger om nålevende personer være både juridisk og etisk betenkelig å publisere. For det andre er mange typer informasjon beheftet med opphavsrett. Både tekst, bilder og annet har opphavsrett. Du bør sette deg inn i reglene om dette før du gir deg i kast med publisering av slektstreet ditt.



A: Slektsdataprogrammet ditt

De fleste slektsdataprogram har nå mulighet for å lage HTML-sider for å publisere slektstrær på Internett. Som regel finner du funksjonen under Fil-menyen eller Utskrifts-menyen. Se etter et menyvalg som “Publiser til web” eller “Publiser til HTML”. Slektsdataprogrammet lager da fiks ferdige sider for Internett. Som regel kan du selv foreta endringer i utseende, hvilken informasjon som skal publiseres osv.



Når sidene er ferdige må du flytte dem til et webområde. Til det bør du som regel bruke et FTP-program. Mer om dette senere i artikkelen.



B: Frittstående publiseringsprogram

Tidligere hadde som regel ikke slektsdataprogrammene mulighet for å lage HTML-sider for Internett. Det ble derfor utviklet egne programmer for dette. Disse programmene eksisterer fortsatt, og mange av dem blir videreutviklet og har mange avanserte funksjoner. Derfor kan det å bruke et slikt program være et langt bedre alternativ enn å bruke den innebygde funksjonen i slektsdataprogrammet ditt.



Som regel må du eksportere slektsdataene til ei såkalt Gedcom-fil. Den funksjonen finnes i alle anbefalte slektsdataprogram. Det frittstående publiseringsprogrammet bruker så Gedcom-fila for å lage sider til bruk på Internett.



De enkleste publiseringsprogrammene lager såkalte statiske HTML-sider. Det betyr at de gjør samme jobben som slektsdataprogrammet ditt kan, men kanskje med litt bedre layout. Eksempler på slike programmer er Ged2HTML og Ged4Web.



De mer avanserte - og langt mer spennende - programmene bruker Gedcom-fila for å lage dynamiske HTML-sider. De inneholder langt flere funksjoner enn de enkle programmene. Dessuten tar disse programmene langt mindre plass på webområdet ditt enn programmene som lager statiske sider. Forskjellen er rett og slett at programmene som lager statiske sider gjør ferdig hver eneste nettside på forhånd, mens programmene som lager dynamiske sider lager programmene når en bruker klikker på en lenke til den aktuelle siden.



Ulempen med de mer avanserte programmene er at de stiller større krav til deg og til webområdet ditt. Du må rett og slett klare å installere et program på webområdet, og webområdet må ofte ha mulighet for PHP og MySQL. Mer om det nedenfor.



Eksempler på slike mer avanserte programmer er phpGedView og The Next Generation.



C: Publiser rett på nett

Det er heldigvis hjelp for deg som ønsker en mer avansert publiseringsløsning, men kan lite om det datatekniske. Du har faktisk flere muligheter.



De enkleste å bruke - og største i omfang - er selvfølgelig amerikanske. Hos GeneaNet kan du gratis opprette en konto. Dit kan du laste opp ei Gedcom-fil fra PCen din. Da blir det automatisk laget et slektstre på dine egne brukersider. Den som besøker disse sidene kan både bevege seg opp og ned i slektstreet, søke etter personer, se ulike typer statistikk osv. Slektstreet ditt blir tilgjengelig på flere språk (blant annet norsk), og du får ei egen nettadresse til sidene dine. Grunntjenesten hos GeneaNet er gratis, men vær oppmerksom på at enkelte tjenester koster penger.



Hvis du ønsker en norsk tjeneste, så kan du f. eks forsøke slektsweb.no. Der kan du bruke programmet phpGedView som er omtalt ovenfor, men slektsweb installerer programmet for deg, slik at du kan ta det i bruk uten å kunne noe om PHP og MySQL og slikt. Du får et brukernavn og et passord, og så er det bare å laste opp ei Gedcom-fil. En slik tjeneste er selvfølgelig ikke gratis, men for 69 kr måneden får du bra med lagringsplass, eget domenenavn (dittnavn.slektsweb.no) og altså phpGedView ferdig installert.



Webområde og FTP

For å publisere slektstreet ditt på Internett trenger du et eget webområde. For løsningen under avsnittet “Publiser rett på nett” følger dette med. Velger du å gjøre jobben selv, må du selv skaffe deg et eget slikt webområde. Ofte følger slike webområder med Internett- eller bredbåndsabonnementet ditt. Slike webområder aksepterer ofte bare statiske HTML-sider. Ønsker du å benytte mer avanserte publiseringsløsninger trenger du et webområde hvor du kan bruke PHP og MySQL. Det finnes mange leverandører av slike webhotell, f. eks norske Domeneshop eller danske Surftown. De minste og billigste webhotellene koster ofte ikke mer enn 10 kr i måneden.



For å flytte data mellom PCen din og webområdet er det raskest og enklest å bruke et FTP-program. Det er rett og slett et program som flytter datafiler. Det finnes flere gratis slike program, men du trenger litt kunnskap for å sette opp en brukerkonto.

Nyttige lenker:

Louis Kesslers oversikt over dataprogram som kan lage nettsider fra slektsdata (engelsk tekst)
Louis Kesslers oversikt over online slektsdataprogram (engelsk tekst)
Ged2HTML (engelsk tekst)
Ged4Web (engelsk tekst)
phpGedView (engelsk tekst)
The Next Generation (engelsk tekst)
Geneanet (engelsk eller svensk tekst)
Slektsweb.no (norsk tekst)
Domeneshop (norsk tekst)
Surftown (norsk eller dansk tekst)


Utskriftsvennlig versjon

Søk


Søk

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: