Egen wiki for lokalhistorie

(09.08.08) Norsk lokalhistorie har fått sin egen wiki. Det er Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) som står bak etableringen av dette oppslagsverket. Den videre utvikling av wikien kan blant annet du bidra til. Wikien er nemlig et nettsted hvor hvem som helst, når som helst, kan opprette og redigere sider. En interessant del av lokalhistoriewikien er at en rekke artikler fra Norsk historisk lekisikon er lagt ut. Dermed har du to oppslagsverk i ett.

Av Lars H Alstadsæter (09.08.2008)

I siste utgave av Lokalhistorisk magasin, som utgis av Norsk lokalhistorisk institutt, står det blant annet følgende om lokalhistoriewikien:

Lokalhistorie og Wikipedia. Det er ikke mange ord i hverdagsspråket som står i sterkere kontrast til hverandre. Det ene assosieres med det trege, det trygge, det solide og det litt innesluttede. Det andre med det raske, det sjansepregede, det lettvinte og det maksimalt utadvendte.

Men slike assosiasjoner er fordomsfulle. Lokalhistorien er ikke så treg som mange tror, og Wikipedia er definitivt ikke så sjansepreget og lettvint. Og dessuten er det en viktig fellesnevner: Både lokalhistorie og Wikipedia er sosiale aktiviteter. Begge er basert på et ideal om at alle kan delta.

Innenfor norsk lokalhistorie er «alle skal med» et grunnfestet og hederskronet prinsipp. Når vi sier at alle skal med, er det helst innholdet i lokalhistorien vi tenker på. Samtlige personer som har bodd et sted, eller vært underveis

på stedet – enten de har vandret til stedet eller vandret ut av stedet, uansett har de krav på en plass i lokalhistorien. Lokalhistorie er historie på sitt mest demokratiske. Men det demokratiske prinsippet har også gyldighet for deltakelse i lokalhistorien: Alle kan bidra til lokalhistorie. For alle har vi et forhold til et sted eller kanskje til flere steder. Og alle er vi dermed kilder til et eller flere aspekter ved stedets historie – om ikke annet, så er vi primærkilder til vårt eget liv og våre egne opplevelser. Mange av oss har i tillegg store kunnskaper om stedet og om stedets historie, vi kan noe om stedet som peker utover oss selv.

Lokalhistoriewikien inneholder nå vel 3.000 reelle innholdssider. Det er vel 100 registrerte brukere som legger inn stoff. Wikien er inndelt både geografisk og tematisk. Blant annet er det egne temasider om sleksthistorie. Flere lokalhistoriske wiker er allerede flyttet til lokalhistoriewikien. Det gjelder blant annet wikien for Gamlebyen i Fredrikstad.

Nyttige lenker:

Lokalhistoriewiki.no
Norsk lokalhistorisk institutt
Artikler om lokalhistoriewikien i Lokalhistorisk magasin
“Norsk historisk leksikon” i lokalhistoriewiki.no
Temasider om slektshistorie i lokalhistoriewiki.no

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: