(27.03.07) DIS-Norge har nå lansert en ny tjeneste i sitt Slektsforum. “Folk på vidvanke” er et samarbeide med Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), og er en videreføring av Strays. Strays er den engelske betegnelsen på folk vi finner i kildene som ikke har noen naturlig tilknytning til stedet de blir funnet på - og som nettopp derfor er vanskelige å finne for de som leter etter dem. Flere hundre bidrag fra NSF er nå overført til Slektsforum.
Av Lars H Alstadsæter (27.03.2007)
NSF har samlet informasjon om flere hundre strays på sine hjemmesider i noen år allerede. Det meste av denne informasjonen er nå overført til forumet “Folk på vidvanke” i Slektsforum. I Slektsforum kan bidragsyterne selv legge inn sine nye bidrag - samt at det er mulig for andre interesserte å kommentere eller diskutere hvert enkelt bidrag, akkurat som ellers i Slektsforum.
Nytt i “Folk på vidvanke” i forhold til DIS-Norges øvrige fora er at foreningen har lagt opp til en fast form på bidragene som legges inn.
Strays” er altså en engelsk betegnelse som ikke kan oversettes med ett enkelt ord. Man kan kalle dem “omstreifere”, “villfarne”, “forsvunne”, “bortrømte” eller “leilighetsfunn”. I “Folk på vidvanke” er sistnevnte det mest dekkende; “strays” er personer som dukker opp i kilder og litteratur på steder og i sammenhenger hvor man ikke venter å finne dem.
Tanken med “Folk på vidvanke” er å notere slike leilighetsfunn, og med det hjelpe andre med å finne aner eller slektninger “på vidvanke”. En setning og et navn fra en fjern kirkebok, rettsprotokoll eller andre kilder kan være det lille som skal til for å nøste opp i et ellers uløselig problem.
Kommer du over slike strays/folk på vidvanke bør du legge inn informasjon om dem i Slektsforum.
“Folk på vidvanke” i Slektsforum
Strays - informasjon hos Norsk Slektshistorisk Forening
DIS-Norge
Norsk Slektshistorisk Forening (NSF)
Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!
Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.
Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.
Folketellinger i Digitalarkivet
I
folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.
Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.
Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.
Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.
Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.
Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.
Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.
Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.
Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.
Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.
Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .
Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!
ANNONSER: |