slekt.no - verktøykasse for slektsgranskere

Slektsgranskerens mareritt

Du har sendt en forespørsel til en fetter om å få kopi av alt den slektsinformasjonen du vet at onkelen din har samlet på. Og nå når onkelen din er død kan sikkert fetteren din sende deg dette. Men så kommer brevet som blir ditt livs mareritt….

Av Lars H Alstadsæter (14.11.2004)

Kjære fetter.

Som svar på ditt brev må jeg dessverre fortelle deg at bestefar døde for en stund siden og at det materialet du ber om ikke er tilgjengelig. Bestefars personlige eiendeler som ingen i familien ønsket å ha ga vi til loppemarkedet som musikkorpset hadde nå i vår. Men disse boksene med skrot var det jo selvfølgelig få som var interessert i, så jeg tror ikke korpset fikk så mye penger for det. En familiebibel fra 1840 fikk de 10 kroner for, mens bibelen fra 1870 fikk de ikke solgt i det hele tatt.

Vi beholdt selv noen ringpermer, slik at ungene har noe å ha skoleoppgavene i. Papiret som var in permene leverte vi til papirinnsamlingen. Ungene var ganske sure fordi de selv måtte ta alle notatene og de gamle bildene ut av permene, men som belønning fikk de bestefars disketter. Etter at de hadde formattert diskettene på nytt har de fått mye plass til å lagre spill og annet de henter ned fra internett.

De to tantene som du spurte om er også døde. De var så hyggelige, og de kunne snakke i timevis om det som bestefar hadde skrevet ned.

Jeg husker at de sa noe om noen papirer som var kopiert fra noen dokumenter som forsvant da lensmannskontoret brant for en del år siden. Ingen av tantene skrev så vidt jeg vet ned noe av det de fortalte meg. Og jeg husker ikke noe mer av det heller, fordi det var jo så gammelt og lite nyttig det de fortalte.

Jeg skulle ønske jeg kunne huske noe slik at jeg kunne hjelpe deg, men jeg syntes det var så kjedelig det de fortalte om døde familiemedlemmer som hadde flyttet til andre steder. Jeg skjønner heller ikke hvorfor de var så stolte av de gamle papirene de alltid måtte vise meg. Det eneste jeg husker er at disse papirene hadde gamle lakksegl og at de visstnok handlet om noen eiendommer.

Etter at bestefar ble syk var det en mann som ringte og spurte om han kunne få kopier av alle papirene bestefar hadde. Bestefar sa at han skulle ringe tilbake når han ble friskere igjen. Bestefar sa at han gjerne ville gi mannen og den foreningen han tilhørte alle papirene, siden det tydeligvis ikke var noen i familien som brydde seg om disse menneskene som levde for flere hundre år siden. Bestefar døde uken etterpå.

Jeg beklager at både bestefar og far kastet bort så mye av livene sine på en så håpløs hobby som dette. Jeg håper du og familien din har bedre hobbier enn dette. Vi liker bingo og bowling, og der treffer vi mange spennende mennesker.

Det var hyggelig å få brev fra deg og jeg vil gjerne høre fra deg igjen. Nå må jeg slutte fordi ungene skal bruke PCen til å spille. Dessuten må jeg se kveldens episode av “Hotell Cæsar”.

Med vennlig hilsen

din fetter

Fred.

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: