NSF og DIS-Norge i 2010

(28.12.09 av Morten Kjellesvig). Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) og Dis-Norge gir ut forskjellige tidsskrifter og før jul kom de begge med nye utgaver. NSF’s leder Rune Nedrud skriver i sin leder at han ønsker å satse mer på det fremtidige, eller for å sitere han “Fremover i alle retninger men mest i den digitale”. DIS-Norge viet sitt siste nummer til det å skrive bok, og i den anledning har DIS-Norge gitt ut en ny bok, om nettopp det å skrive bok.

Av Morten Kjellesvig (27.12.2009)

NSF har tradisjonellt konsentrert sin virksomhet rundt tidsskriftene Genealogen og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift der det har vært artikler av høy faglig standard. Genealogen har vært litt mer folkelig med noe lettere artikler, men fremdeles av høy faglig standard. DIS-Norge har lokallag i alle fylkene og har satset mer på de lokale kreftene og medlemsmøter. Foreningen har også et magasin, Slekt & Data som har favnet alt fra det enkle som å søke i kirkebøker til hvordan et dataprogram virker. Med tanke på gjennomsnitts alderen til medlemsmassen i disse to foreningene har nok DIS-Norge hjulpet mange på veien til det å finne egen slekt. Siste S&D er viet til det å skrive slektsbok og redaktøren (prosjekteier Arne Langeland for bokprosjektet) får fram mye av det som er i boken uten å gjengi det. (Undertegnede skylder leseren å gjøre oppmerksom på at jeg var en av prosjektdeltagerne). slekt.no sin redaktør vil anmelde boken.

Når den nye lederen i NSF skriver i sin første leder skriver “..ønsker jeg å ta skrittet over til fremtiden. Foreningen skal fremover publisere stadig mer materiale på sine hjemmesider, og det venter en god del overraskelser for den som besøker oss på nettet fremover.” så kan det bli spennende å følge NSF og deres nettsted fremover. Når man samtidig satser på å rekruttere flere medlemmer så tror vi potensialet er der. Disse to foreningene er såvidt forskjellige og de fleste slektsgranskere vil ha god nytte av medlemsskap i begge.

I fremtiden tror vi at nettet vil bli stadig mer viktig for oss som slektsgranskere og en satsning som den NSF nå velger vil tjene hele det slektshistoriske miljøet. En kjapp titt på sidene til DIS-Norge viser at de ikke “har fulgt med i timen”, sidene er hverken innovative eller særlig enkle å finne frem i, her bør det en oppgradering til.

Begge foreningene satser fremover og det tjener hele det slektshistoriske miljøet. Som medlem i begge foreningene får du slektsblad av god kvalitet og når nå NSF indikerer at de satser i det digitale så ønsker vi de lykke til. slekt.no vil følge med fremover.

Nyttige lenker:

DIS-Norge.
Norsk Slektshistorisk Forening.

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: