Ny utgave av Genealogen

(28.04.06) Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), er et av landets beste fagtidsskrifter for slektsgranskere. Nå har bladet kommet med en ny utgave. Og nok en gang leverer redaksjonen et solid og allsidig produkt. Det er derfor synd at det bare er de vel 2.100 medlemmene i NSF som får dette bladet.

Av Lars H Alstadsæter (28.04.2006)

NSF utgir to tidsskrifter. Norsk Slektshistorisk Tidskrift er som foreningen selv skriver “selve flaggskipet i floraen av norske genealogiske publikasjoner”. Genealogen er medlemsbladet for NSF, men publiserer også “tyngre” artikler. Redaktør Are S. Gustavsen skriver i siste utgave av Genealogen at bladet er “en avlastning” for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Og for mange slektsgranskere er nok Genealogen vel så interessant lesing som det langt mer “tyngre” Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.

Genealogen har jubileum i år. Bladet utkom - under et annet navn - for første gang for 20 år siden. Og etter 20 år - eller en mannsalder, som redaktøren skriver - er bladet svært oppegående.

Årets første utgave har en artikkel om husmannsvesenet fra 1600- til 1800-tallet. Artikkelen er basert på et foredrag Lars Løberg holdt på slektsforskerdagen i Oslo i fjor høst og flere andre steder etter det. Dette er interessant og nyttig lesing for de fleste slektsgranskere.

Tore H. Vigerust fortsetter sin artikkel om utvalgte kilder til Båhulens slektshistorie. En nyttig artikkel for de mange som har aner på andre siden av svenskegrensa.

Sammen med de nyttige artiklene inneholder Genealogen også andre lærerike og underholdende (i et faglig perspektiv) artikler om ei bok og dens eiere, og om slekten, kystbykulturen og vandalisme. Dette er artikler som kan gi perspektiver i det daglige slitet de fleste slektsganskere opplever.

Produktive Per Reidar Christiansen er ansvarlig for en artikkel om Foss-ætten fra Øvre Eiker i Buskerud. Redaktøren av bladet skriver at “artikkelen tjener mer enn ett formål. Foruten å være et klasseeksempel på at det går an å spore en slekt fra reformasjonen og ned til Svartedauden ved utnyttelse av bevarte diplomer, har artikkelen en demografisk misjon. Det er her mulig å kartlegge en slekt med relativt lange generasjonsavstander.”

I tillegg til de slektsfaglige artiklene inneholder også bladet omtaler av flere samlinger/konferanser, bokanmeldelser og årsmelding for NSF.

Hvis du ikke får bladet i posten har vi to råd til deg: Gå på biblioteket og les bladet, eller melde deg inn i NSF. Du får god valuta for medlemskontingenten når du mottar Genealogen i postkassa.

Nyttige lenker:

Norsk Slektshistorisk Forening (NSF)
Genealogen
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: