slekt.no Nybegynner

 


På sporet av deg selv

“På sporet av deg selv” er noe så sjelden som ei nyttig håndbok for norske slektsgranskere. Tore Strømøy og Finn Karlsen har begått den bragden å lage ei god og lesbar håndbok for både ferske og mer erfarne norske slektsgranskere. I tillegg til nyttig faginformasjonen inneholder også boka litt “Tore på sporet”.

Av Lars H Alstadsæter (19.02.2007)

På sporet av deg selv
Forfatter: Tore Strømøy og Finn Karlsen
Forlag: N. W. Damm & Søn
Utgitt: 2006
ISBN-13 978-82-04-12391-6
Pris: 249 kr
Vurdert: februar 2007


Vår vurdering:

Endelig har det kommet ei ny god håndbok for norske slektsgranskere. Til nå har norske slektsgranskere hatt kun “Våre røtter” som moderne, oppdatert og kvalitativt god håndbok. “På sporet av deg selv” klarer det kunststykket å utfordre og supplere “Våre røtter”.



Tore Strømøy (programleder i NRKs “Tore på sporet”) og Finn Karlsen (tidligere leder i DIS-Norge) er et bra radarpar. Summen av folkelighet, journalistikk og slektsgranskerkompetanse resulterer i ei lesverdig og troverdig håndbok. I utgangspunktet virker det som om boka er mest beregnet på nybegynnere, men den er så omfattende at det finnes også mye relevant informasjon for mer erfarne slektsgranskere. Den er skrevet slik at den er lett å lese, men samtidig er den svært presis.



Den er i bredden mer omfattende enn “Våre røtter”, men samtidig er den litt mindre dyptpløyende når det gjelder presentasjon av en rekke viktige primærkilder. Derfor kan den langt på vei erstatte “Våre røtter”, samtidig som den er avhengig av den andre boka. Dermed har norske slektsgranskere havnet i den hyggelige situasjon at vi har fått to bøker som utfyller hverandre.



I tillegg til å være en motivator og en grundig veileder, inneholder også boka andre spennende elementer. Den har med noen etiske retningslinjer (som til hyggelig forveksling er lik de etiske retningslinjene vi har presentert her på slekt.no), en intervjuguide, hvordan håndtere vanskelige personer (sic!) og veiledning om hvordan du bør utforme spørreskjema og brev.



Og selvfølgelig har den med grundig og relevant informasjon om de viktigste kildene, dataprogram, oppbevaring og systematisering av data, bruk av Internett, trykte kilder og ikke minst om hvordan du kan finne slektninger i nåtida.



Og så har den en “Tore på sporet”-del som handler om mer konkrete eksempler på slektsgransking. Dette kan være motiverende å lese, men er nok en del av boka du sjelden vender tilbake til.



Er du nybegynner? Da er dette en av to bøker du bør kjøpe før du starter med slektsgransking. Er du mer erfaren? Les denne boka og få noen aha-opplevelser.


Utskriftsvennlig versjon

Søk


Søk

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: