slekt.no Nybegynner

 


Sperrefrist for arkivmateriale

(18.10.04) En rekke arkiver og kilder er dessverre ikke tilgjengelig for deg som driver med slektsgransking. Hovedregelen er imidlertid at mange offentlige arkiver er tilgjengelige etter 60 år.

Av Lars H Alstadsæter (18.10.2004)

Tidsbegrenset sperring

Mange arkiver er sperret for offentlig innsyn i et visst antall år. De vanligste sperregrensene er 60, 80 og 100 år.


60 års sperrefrist er hovedregelen for personopplysninger og forretningshemmeligheter. Denne fristen gjelder for eksempel for ordinære opplysninger om personer som er innført i kirkebøker etc. Det er viktig å merke seg at kirkebøker er sperret for offentlig innsyn i 60 år etter den siste innføringen som er gjort i kirkeboka. Ei kirkebok som dekker tidsrommet 1930 - 1944 er sperret til 2004. I praksis betyr det at opplysninger i kirkebøker er sperret i mer enn 60 år.


Det finnes mange eksempler på at slektsgranskere har fått tilgang til kirkebøker ved å ta direkte kontakt direkte med sognepresten/kirkekontoret. En slik framgangsmåte er å anbefale hvis kirkeboka fortsatt er sperret for offentlig innsyn.


Sperrefrist ut over 60 år kan det være aktuelt å fastsette for opplysninger om straffbare forhold, helse og noen typer familieforhold. Den vanligste fristen i slike tilfeller er 80 år. Vedtak om dette gjøres i hvert enkelt tilfelle


100 års sperrefrist gjelder for eksempel opplysninger i adopsjonssaker og opplysninger i folketellingene. Det betyr at informasjon fra folketellinger etter 1900 ikke er tilgjengelige for deg.


Det er viktig å merke seg at det er opplysninger som er unntatt offentlighet og altså ikke dokumenter, mapper, arkivbokser, serier eller hele arkiv. I praksis "klausulerer" det offentlige arkivverket hele arkivbokser, serier eller for eksempel arkiv som er yngre enn 60 år. Når en bruker ønsker å bruke slikt materiale må arkivverket først gjennomgå og vurdere opplysningene i det aktuelle materialet.


Private arkiver

For private arkiver kan det finnes egne regler.


Private arkiveiere kan også ha overlatt sine arkiver til det offentlige arkivverket med klausuler av forskjellig slag. Både private og offentlige arkiver vil ofte inneholde sensitive personopplysninger, og flere organer har informasjon om forretningshemmeligheter eller spørsmål som angår rikets sikkerhet.


Offentlighetsloven

På begynnelsen av 1970-tallet fikk Norge en offentlighetslov. Loven gir innbyggerne adgang til mye som finnes i offentlige arkiver, men det er også enkelte begrensninger.


Loven inneholder blant annet en bestemmelse som gir anledning til å unnta fra offentlighet bestemte typer opplysninger, blant annet opplysninger som berører rikets sikkerhet (§ 6). Den myndighet som utsteder et slikt dokument, gir beskjed om at dette skal unntas fra offentlighet ved å påføre dokumentet en graderingsbetegnelse. Hvilke betegnelser som kan brukes dersom det gjelder rikets sikkerhet, er beskrevet i Sikkerhetsloven og varierer fra Begrenset til Strengt hemmelig.


Det er bare det organ som har gradert dokumentet, dvs. påført slik betegnelse, som kan oppheve graderinger eller sette graderingen på et lavere nivå. Ifølge Sikkerhetsinstruksen opphører slik gradering automatisk etter 30 år, dersom det ikke er uttrykkelig bestemt at det er nødvendig med gradering for lenger tid. Det er viktig å være oppmerksom på at et dokument kan inneholde opplysninger som er taushetsbelagte etter de vanlige taushetspliktsbestemmelsene i forvaltningsloven selv om gradering etter Sikkerhetsinstruksen opphører, og derfor likevel ikke vil bli offentlig tilgjengelig.


Offentlige myndigheter har ofte en tendens til å unndra flere dokumenter enn nødvendig fra offentlighet. Hvis du blir nektet innsyn i et offentlig dokument bør du be om hvilken lovhjemmel som er brukt. Ofte vil en klage bety at du faktisk får tilgang til dokumentet, men kanskje enkelte opplysninger er "sladdet".


Adgang til taushetsbelagt materiale

Det er mulig å få adgang til taushetsbelagt materiale eller materiale som er unndratt offentlighet. Slik adgang gis for eksempel til den eller de som er part i en sak (partsoffentlighet).


Men også den som driver med forskning kan få adgang til taushetsbelagt materiale. Forskere har ikke rett til å få adgang, men kan allikevel få det etter søknad. Ordinær slektsgransking vil sannsynligvis ikke karakteriseres som forskning, da hovedkravet er at man må inneha en vitenskapelig stilling innen relevant fagfelt, eller være viderekommen student under veiledning av person i vitenskapelig stilling.









Kort
oversikt over arkiver som er sperret/klausulert:


  • Domstolarkiver: 80 år (som regel).

  • Dødsfallsprotokoller: 60 år.

  • Emigrantprotokoller: 60 år.

  • Fengselsarkiver: 80 år.

  • Folketellinger:  Sperret etter 1900.

  • Kirkebøker: 60 år (etter siste innførsel).

  • Klokkerbøker:  60 år (etter siste innførsel).

  • Militære ruller: 60 år.

  • Mønstringsprotokoller: 60 år.

  • Overformynderiets arkiver: 60 år.

  • Politiarkivene: 80 år.

  • Prestenes attestsamlinger: 80 år.

  • Sjømannsruller: 60 år.

  • Skifteforhandlingsprotokoller: 60 år.

  • Skiftevedlegg (bomapper): 60 år.





Utskriftsvennlig versjon

Søk


Søk

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: