Utskrift fra slekt.no:


10 enkle råd for nybegynnere

(02.01.03) Fikk du ei bygdebok i julepresang? Er nyttårsløftet ditt at du skal etablere kontakt med fjerne slektninger? Eller lovte du svigermor på julaften at du skal arrangere et slektsstevne? Vi gir nybegynnere innen slektsgransking 10 enkle råd.

Nedenfor finner du ingen råd om selve hobbien og granskerarbeidet du skal gjøre, men noen nyttige råd i tillegg til det faglige. For å lære mer om selve slektsgranskingen kan du lese artiklene i vår slektsskole.




  1. Skriv ned alle opplysninger du finner
    Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned
    alle opplysninger du finner.


  2. Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
    Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.


  3. Snakk med eldre slektninger - nå
    Slektsgranskere har mange kilder - både muntlige og skriftlige. Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå. I motsetning til mange andre kilder er mennesker dessverre kilder som forsvinner, og uheldigvis noen ganger før vi får snakket med dem.


  4. Ikke stol på alle kilder
    Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på Internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det. Finner du informasjon i sekundære kilder (f.eks på Internett, i slektsbøker eller bygdebøker) må du sjekke disse opplysningene i primære kilder. Kirkebøker, offentlige dokumenter og informasjon direkte fra dem som er/var berørt er eksempler på primære kilder. De fleste opplysningene i folketellingene må også kunnes defineres som primære.


  5. Vær systematisk
    Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig. Har du en PC er sannsynligvis det enkleste å anskaffe et dataprogram for å holde orden på all informasjonen. Det finnes både enkle og avanserte dataprogram for slektsgranskere. Ett av disse passer helt sikkert for ditt behov. Nederst på siden finner du en lenke til en oversikt over slektsdataprogrammer.


  6. Lær deg det grunnleggende
    Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for dobbeltarbeide. Det er mange slektsgranskere som har måttet gjøre om mye arbeid fordi de ikke hadde nok kunnskap første gang de samlet informasjonen. Kjøp ei lærebok om slektsgransking. Boka ‘Våre røtter’ bør være i alle slektsgranskeres bibliotek.


  7. Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
    Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto. Hvorfor flyttet noen fra et sted til et annet? Hvorfor ble en selveier plutselig husmann? Hvorfor døde så mange av barna i en familie i løpet av kort tid? Det er når du får ‘kjøtt på beinet’ at familiehistorien og menneskene bak navnene og datoene blir interessante.


  8. Vær ærlig
    Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er. Og gjem heller ikke bort fakta om kriminalitet, personlige tragedier eller kritikkverdige forhold. Unntaket er når det gjelder nålevende eller hvis det kan skade nålevende. Det er historien - den sanne historien - som er målet, men ikke for enhver pris.


  9. Del kunnskapene med andre
    Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper hverandre gjerne.


  10. Ha det gøy
    Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!



(03.01.2003)