Utskrift fra slekt.no:


300.000 sider gjenstår

bilde(29.01.07) Nå er mer enn 1,5 millioner norske kirkeboksider skannet og lagt inn i Digitalarkivet. Vel 1,2 millioner sider er ferdig indeksert. Det betyr at det nå gjenstår å skanne ca 300.000 kirkeboksider før alle kirkebøker fra 1623 og fram til ca 1930-tallet er lagt inn i Digitalarkivet. Dermed har norske slektsgranskere fått et meget verdifullt - og ikke minst gratis - verktøy lett tilgjengelig.

Det var 8. november 2005 Digitalarkivet åpnet nettjenesten for navigering i og fremvisning av skannede kirkebøker. Bøkene er skannet fra mikrofilm og deretter indeksert, dvs. at det er bygd opp en detaljert innholdsfortegnelse til dem i en database. Bøkene legges ut på nettet først når de er indeksert. Indekseringen går ned på sidenivå. Det betyr at du kan navigere deg fram til starten av ei bestemt bok, til starten av hver enkelt liste (handlingstype) i denne, eller til starten av hvert år innenfor lista. Derfra kan du bla deg forover og bakover i boka, eller du kan velge å følge den utvalgte lista kronologisk, selv om den “hopper” frem og tilbake i den originale kirkeboka (“listemodus”). Det er ikke mulig å søke etter personer på navn i det skannede materialet.



Riksarkivets mikrofilmsamling omfatter så å si alle kirkebøkene som er avlevert fra prestekontorene til statsarkivene, det vil si ca. 11.000 bøker med til sammen ca. 1,85 millioner fotograferte sider. Planen er å legge ut hele dette materialet innen utgangen av 2007. Og ved utgangen av januar 2007 er altså 1,5 millioner sider skannet og 1,2 mllioner sider ferdig indeksert. Det betyr at vel 6.200 kirkebøker er ferdig registrert.



Skanningen og indekseringen følger Riksarkivets mikrofilmserier. Det medfører at materialet blir lagt ut noenlunde jevnt fordelt geografisk. De yngste kirkebøkene har blitt skannet først og de eldre til slutt, med noen unntak.



Den eldste norske kirkeboka starter i 1623 og er fra Andebu i Vestfold (se illustrasjon ovenfor). De yngste hittil avleverte og filmede kirkebøkene slutter på 1940-tallet (klokkerbøker).



Av personvernhensyn kan ikke alle kirkebokslistene legges ut på nettet helt fram til vår tid. Med utgangspunkt i lovverket har Riksarkivet fastsatt følgende grenser for de “nyere” listetypene:

  • Fødte og døpte 1930

  • Konfirmerte 1935

  • Viede, trolovede og lysninger 2005

  • Døde, begravede og dødfødte 1926

  • Døde og begravede uten utfylt dødsårsak 2005

  • Inn- og utflyttede 2005

  • Inn- og utmeldte av statskirken 1945

  • Lister angående dissentere 1945


Kilde: Digitalarkivet



(29.01.2007)