Hans Cappelen skriver i sin artikkel Heraldikk i slektsforskning at det er fem sentrale elementer i et våpenskjold:


Et våpenskjold er visse (1) farger og (2) figurer i (3) en sammensetning som til vanlig blir brukt i tilknytning til et (4) skjold, og som blir brukt som (5) et kjennetegn. Han skriver videre: “En av heraldikkens hovedregler er ikke farge på farge eller metall på metall. Med det mener vi at farger ikke skal grense mot farger og metall ikke grense mot metall (Neubecker:7). Regelen her er at de heraldiske ”fargene” bare er de følgende enkle kategoriene: rødt, blått, svart, grønt, purpur og en figurs naturfarge. De heraldiske ”metallene” er gull og sølv, ofte gjengitt som gult og hvitt. I tillegg kommer pelsverkene hermelin (røyskattskinn med haletipper) og gråverk (ekornskinn) som kan brukes mot så vel farger som metaller. Fargene og metallene kalles for tinkturer (Neubecker:86).


Harald Nissen skriver i sin artikkel “Heraldikk - læren om våpenskjold at heraldikk” også omfatter flaggvesen (vexillologi). Her vises også eksempler på våpenskjold fra gravstener og kirkestol.



Holmboeslektens våpen og segl

Skjoldet til høyre er et segl som Fogd Jens Holmboes legat laget basert på Torrildpresten Ole Jenssøn Holmboe (1637-1715) sitt våpenskjold. På hans tid var det alminnelig at kongelige embetsmenn førte våpen. På riksarkivet finnes det flere våpensegl etter eldre ”Holmboere”. Det mest benyttede ligner det som er avbildet her og dette ble også anbefalt benyttet som familiesegl i stamtavlen av 1868. Det skriver seg fra Ole Jenssøn Holmboe. Det samme merke benyttet også hans sønnesønner, stiftsprost Otto Holmboe og jernverkseier Hans Holmboe. Seglet viser et skjold hvor det finnes en holme, et tre flankert av et skipsanker og et hus. Over skjoldet er det en hjelm som bærer et tre, et smykke rundt halsen og et hjelmklede.

Dette våpen har fulgt slekten i 13 generasjoner, men har opp i gjennom tiden blitt gjengitt i sterkt varierende varianter. Disse har dog hatt det samme innhold. I 1944 fikk Holmboe-legatet utarbeidet et segl som skal kunne tjene familien. Den avbildete modell anbefalte man slektens medlemmer til fremtidig bruk.