Nå som folketellingene er tilgjengelige på internett er det færre som oppsøker bibliotekene. Bladet har en rekke nyttige og interessante artikler om nettopp dette. Første artikkel har fakta om folketellingene; hva inneholder de enkelte folketellingene og hvordan er de tilgjengelige for deg.

Den neste artikkelen går litt bak selve folketellingene og beskriver hva de forskjellige tellingene forteller oss. Blant annet nevner artikkelforfatteren, Ragnhild Rein Bore fra Statistisk sentralbyrå, at i 1891-tellingen ble et spørsmål om slektskap i ekteskap tatt inn med mål om å etablere et bedre grunnlag for å se om det var en overhyppighet av sinnsykdom, døvstumhet og idioti blant barn i slike ekteskap.

I neste artikkel kan vi lese om ”Ikke av fremmed race”. I 1920 ble folk for første gang bedt om å oppgi statsborgerskap. I artikkelen får vi en god analyse av tellingen der artikkelforfatteren beskriver de sju heftene som ble resultatet av tellingen. Her kan du lese om svensker, samer, beboelsesforhold, tittel og kasernebebyggelse, for å nevne noe.

Laila Christiansen forteller leserne om en lite kjent søkefunksjon på nettsidene til Registreringssentralen for historiske data (RHD), søkning med fødestedskoder.

Tore Somdal-Åmodt redegjør for tilgjengelighet og forskjellige regler for kommunale og statlige tellinger. Taushetsplikten gjelder også for de kommunale og statlige tellingene, og han redegjør for de dilemmaer man kommer opp i. Han nevner et eksempel som bostedsadresse, der en må være klar over at bostedsadresse som f. eks Gausdal sykehus er omfattet av taushetsplikten fordi den røper et klientforhold.

Laila Normann Christiansen beskriver prosjektet KraFT1923, der DIS-Oslo og Akershus, DIS-Norge og Oslo byarkiv har gått sammen om et prosjekt for å digitalisere Kristiania Folketelling fra 1923.

Videre kan vi lese om ”Folketellingen Trondheim 1925 og Stranda 1934”, og Oddvar Munro-Jensen gir tips om hva man kan lese ut av folketellingene, aner i sjøfartens arkiver, og gravminnefotografering for å nevne noe.