Fotografier, malerier eller tegninger med portretter er viktige kilder for slektsgranskere Det er med på å “gi kjøtt på beinet når vi leter etter opplysninger om slekta”, skriver Tone Moseid, som er redaktør av Slekt og data i siste nummer av bladet.

Og i bladet er det en rekke nyttige og interessante artikler om nettopp dette temaet. Tone Moseid har selv skrevet en historisk gjennomgang og en kort oversikt over fotodatabaser, opphavsrett/personvern og nettpublisering av portretter. Hun stiller spørsmål om DIS-Norge bør engasjere seg mer når det gjelder foto, og om Norge bør få et eget portrettmuseum.

Vegard Skuseth, som er fotoarkivar ved Oslo bymuseum, har skrevet en artikkel om fotosamlingen ved museet. Samlingen inneholder mer enn en million bilder, hvorav 120.000 er direkte søkbare i kortkatalog eller dataprogram.

Skanning av bilder er viktig for slektsgranskeren. Og det er viktig at skanningen, valg av filformat og lagringen av filene blir gjort på en skikkelig måte. Bladet inneholder en artikkel om dette, men den inneholder dessverre en del lite presis informasjon om temaet.

I en artikkel om fotografiet som historisk kilde kan du blant annet om hvordan du kan tidsbestemme bilder basert på fototeknikk, klær og andre forhold.